7 av 10 kaster brukbar mat i søpla

I tilfelle er du ikke alene. For hver sjuende nordmann kaster mat som ikke har gått ut på dato.

Kaster du mat? Hvordan kan vi bli flinkere til å bruke maten vi kjøper? Diskuter nederst i artikkelen.

– Kasting av mat er et av de største miljøproblemene vi står overfor, sier miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til NRK.no.

I følge Grønn Hverdag kaster hver nordmann i gjennomsnitt ca. 70 kilo hvert år.

– Det er skremmende. Matproduksjon er utrolig ressurskrevende, og det krever mye energi og store arealer. Vi har ikke ubegrenset med areal, og vi vet at vi blir flere mennesker hele tiden, sier Lindahl.

Les også: Shopper i søppelcontainer

Trønderne best, nordlendingene verst

Det er store regionale forskjeller når det gjelder kasting av mat i Norge. I en undersøkelse gjennomført av InFact News for Electrolux, kommer trønderne best ut, mens nordlendingene er dårligst i klassen.

8 av 10 trøndere kaster svært sjelden, eller aldri mat før datostemplingen.

– Det er interessant. Det kan ha sammenheng med at trøndere har et nært forhold til landbruk, og forstår litt mer av prosessene som ligger bak matproduksjon, sier Lindahl.

Unge menn kaster mest

Undersøkelsen viser også at menn kaster mer mat enn kvinner. 15,3 prosent av alle menn kvitter seg med mat før utløpsdato, ukentlig eller oftere. Tilsvarende andel for kvinner er 11,2 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er de mellom 25 og 39 år som hyppigst kaster mat som ikke har gått ut på dato. 15,8 prosent i denne aldersgruppen kaster mat ukentlig eller oftere.

Flinkest er de eldste over 60 år hvor kun 9,5 prosent kaster mat ukentlig eller oftere.

– Maten er for billig

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk mener problemet er at maten er for billig.

– Når vi norske forbrukere har råd til å kaste en fjerdedel av maten vi kjøper, tør jeg å påstå at maten faktisk er for billig, skriver Brekk i en pressemelding på departementet side nettsider.

Hvert år blir det kastet mer enn 300.000 tonn spiselig mat i Norge. Rundt 80 prosent blir kastet i husholdningene.

Verdier for nesten ti milliarder går rett i søpla. Utslippene fra husholdavfall utgjør 2,5 prosent av de norske klimagassutslippene, ifølge Landbruks- og matdepartementet.

Må endre innkjøpsvaner

– Det handler mye om vaner. Folk kjøper inn for mye mat, og kaster altfor mye. Vi må lære oss å utnytte maten bedre. Frukt og grønt for eksempel kan brukes til smootie, og brød kan fryses ned i skiver. Vi har flere spennende oppskrifter på restemat på våre nettsider, sier Lindahl.

Fremste årsak til matkastingen er at maten ikke ser frisk ut. I undersøekslen oppgir hele 41,6 prosent dette som fremste årsak.

– Det er viktig at folk forstår forskjellen mellom best før- merking og siste forbruksdag. Brød og korn blir ikke uspiselig etter datostempling, men ferskt kjøtt derimot kan bli dårlig, sier han.