Her lagde de vin for 6100 år siden

Området rundt landsbyen Areni i det som i dag er Armenia har vist seg å være en gullgruve for arkeologer. For kort tid siden ble en 5500 år gammel mokkasin i meget god stand funnet, nå er et enda eldre vinmakeri funnet på samme sted.

– Dette er det mest pålitelige tidlige beviset på vinproduksjon som finnes. For første gang har vi en komplett arkeologisk oversikt over hvordan de laga vin for så mange år siden, sier arkeolog Gregory Areshian til National Geographic.

Vinproduskjon på gamlemåten

Funnstedet er en hule der arkeologene har gravd frem en vinpresse, gjæring- og oppbevaringskar, drikkekopper og inntørka vinranker.

I tillegg ble det avdekka en 60 cm dyp tank som var nedgravd ved siden av et grunt basseng av hardpakka leire. Dette får forskerne til å tro at de laga vinen sin på gamlemåten - ved å tråkke på druene.

Druesafta fikk så gjære i tankene, Areshian ser for seg at de kjølige, tørre forholdene i hula gjorde den til en perfekt vinkjeller.

Malvidin er beviset

Vinproduksjonsutstyret ble oppdaga av Areshian allerede i 2007, men det er først nå forskerne har fått bekrefta at det faktisk ble brukt til å lage vin. Det har de gjort ved å analysere potteskårene, som ved hjelp av radiokarbondatering har blitt påvist å være mellom 6000 og 6100 år gamle.

De kjemiske testene viste at potteskårene inneholdt spor av malvidin - et plantepigment som er med på å gi rødvin fargen sin.

Vinens egentlige hjemland

Patrick McGovern er biomolekylær arkeolog ved University of Pennsylvania Museum, og ekspert på oldtidsvin. Han har ikke vært involvert i den nye rapporten, men er enig i at alt tyder på at dette må ha vært et vinmakeri. Han synes funnet er oppsiktsvekkende.

– Dette er viktig og unikt, ikke minst fordi vinproduksjon i stor skala tyder på at de allerede hadde begynt å dyrke druer, sier han til National Geographic.

Han har tidligere funnet bevis på at de drakk vin i det som nå er Nord-Iran for 7000 år siden, men har aldri hørt om et så gammelt vinmakeri.

McGovern påpeker likevel at funnene stemmer godt overens med at DNA-studier av dyrka druer tyder på at fjellområdene i Armenia og Georgia er arnestedet for vindyrking.

Drakk for de døde

Gregory Areshian mener alt tyder på at drikkekulturen i området rundt funnstedet var tett knytta opp mot begravelser.

– Vi har funnet tjue gravplasser rundt vinpressa. Vi tror vinproduksjonen i hula hadde noe med det rituelle rundt en begravelse å gjøre.

McGovern understøtter dette med å opplyse om at det finnes flere eksempler på at alkohol og begravelser historisk sett har hørt sammen.

– I det gamle Egypt finner man illustrasjoner i gravkamrene som viser hvor mange krukker øl og vin den døde skal ha med seg på ferden, forteller han.

Areshian påpeker at funnene er lærerike på flere vis. Blant annet fordi menneskene som levde på den tida både måtte lære seg og forstå plantenes vekstsyklus, hvor mye vann som trengtes og hvordan de skulle forhindre soppangrep og -skader.

– Funnstedet gir oss ny innsikt i de tidligste fasene av jord- og hagebruk.