Noen av Jordas mest voldsomme prosesser foregår i det skjulte - flere kilometer under havoverflata.

Nå har nye sonarbilder dokumentert hvordan vulkaner under vann blir dratt ned i kløfter på havbunnen.

Allerede sprukket

– Når vi ser på størrelsen på disse vulkanene skulle vi tro at dette fenomenet ville forårsake massive jordskjelv. Dette var også utgangshypotesen vår, sier professor Tony Watts ved Oxford University til BBC.

Det er Oxford og Durham University som har gjennomført sonarprosjektet, støtta av Natural Environment Research Council.

Forskernes hypotese ble derimot ikke bekrefta.

– Vi fant ut at vulkanene hadde massevis av sprekker før de havna ned i dyphavsgropene - noe som påvirker konsekvensene kollapsen.

Ildringen - Ildringen i Stillehavet er 40.000 kilometer lang, og et resultat av at platene jordskorpa er bygd opp av er i konstant bevegelse. - Foto: Wiki commons /

Ildringen i Stillehavet er 40.000 kilometer lang, og et resultat av at platene jordskorpa er bygd opp av er i konstant bevegelse.

Foto: Wiki commons

Flere teorier

Analysene har foreløpig ikke gitt noe entydig svar når det kommer til nøyaktig hvilke konsekvenser dette faktisk får.

En av teoriene går ut på at vulkanene bidrar til økt friksjon mellom kontinentalplatene, og dermed gjør jordskjelvene kraftigere.

En annen teori går på det motsatte - at en vulkans oppsmuldring gjør at massen som gradvis synker ned i forkastninga fungerer som en buffer, og dermed minsker styrken på skjelvene.

Watts har fortsatt ikke fått svar på det han mener er det viktigste spørsmålet:

– Blir massen til vulkanene flytta over til den indo-australske kontinentalplata eller smuldrer det opp og blir en del av mantelen?

Stillehavet har dypest grunn

Ildringen i Stillehavet er et belte av dyphavsgroper som ligger inntil kontinentene som rammer inn det største verdenshavet.

Her finner vi 452 vulkaner, og 90 prosent av alle jordskjelvene på Jorda skjer i dette beltet.

Sonarbildene er tatt langs Tonga-gropa - den nest dypeste etter Marianer-gropa - på seks kilometers dyp nord for New Zealand.

Her møtes Stillehavsplata og Den indo-australske plata - mellom dem ligger ei grop som på det dypeste er 10,9 kilometer.

Litt perspektiv: Hadde Mount Everest blitt plasser på bunnen av Tonga-gropa hadde det fortsatt vært to kilometer fra toppen av fjellet og opp til havoverflata.

Bildene viser hvordan plateforskyvning tvinger vulkanene, som i utgangspunktet beveger seg opp mot 6 centimeter i året, ned i avgrunnen.

Kontinentalplater - Jordskorpa består i hovedsak av 14 litosfæriske plater - alle i konstant bevegelse. - Foto: USGS /

Jordskorpa består i hovedsak av 14 litosfæriske plater - alle i konstant bevegelse.

Foto: USGS