Det er drøyt 27 år siden eksplosjonen i reaktor 4 ved atomkraftverket i Tsjernobyl, men farene knytta til radioaktive utslipp er langt fra over.
Nå bygges en enorm hall over kraftverkrestene - målet er å på sikt få fjerna alt radiokativt materiale.
- Les:
– Kan forårsake radioktiv støvsky
Etter atomulykken ble det bygd en sarkofag av betong og metall over reaktoren, men nå har taket delvis falt sammen.
– Sarkofagen er i dårlig stand. Hvis den kollapser vil det forårsake en enorm radioaktiv støvsky som vil spre seg over et stort område, sier Bellona-leder og kjernefysiker Nils Bøhmer til NRK.no.
- Les:
Sarkofagen har hele tiden vært en midlertidig løsning, planen var opprinnelig å få noe nytt på plass før 2006.
Den tidsfristen er for lengst plassert, men nå ser det ut til at den nye løsninga er på plass i løpet av et par år.
– Dette er stedet å være
Hallen som nå bygges blir av BBC kalt et av historiens største ingeniørprosjekt. Den er 110 meter høy, 257 meter bred, og koster én og en halv milliard euro - nesten 13 milliarder norske kroner.
På grunn av strålingsfaren bygges hallen 300 meter vest for reaktoren, før den etter planen skal dyttes på skinner dit den skal stå.
- Les:
– Noe tilsvarende har aldri blitt gjort før. Dette er stedet å være for alle som driver med kjernekraft - det største, mest spennende prosjektet i verden, sier Don Kelly, som jobber med prosjektet, til BBC.
Området under hall-taket er såpass trygt at arbeiderne kan jobbe uten beskyttelse, men få hundre meter unna - over sarkofag-taket - kan man bare oppholde seg i tolv minutter før man har fått sin tillatte årlige radioaktive dose på 20 millisievert.
– Arbeidet er ikke farlig, bare veldig vanskelig. Alt må organiseres ekstra nøye, det er derfor det tar så lang tid. Men det er verdt det - jeg er ikke bare her for å tjene til livets opphold, jeg vil gjøre Tsjernobyl sikkert, sier Philippe Casse, som er områdeansvarlig, til BBC.
Deponering eller lagring?
Hallen skal ikke bare dekke ulykkesstedet, den fungerer også som et fjernstyrt verksted med traverskraner og heisekraner.
– På sikt har de som mål å få ut alt, de vil også prøve å fjerne det brukte brenselet. Problemet er at mye av det er smelta, i hvor stor grad man klarer å fjerne det er et stort spørsmål, sier Bøhmer.
Taket har en levetid på 50 år, så de har uansett kjøpt seg tid til å jobbe aktivt med den problematikken.
Det er ikke nok å bare ta brenselet ut av reaktorrestene, det er radioaktivt i flere hundre tusen år - og man har ingen egna oppbevaringsplasser i Ukraina.
- Les:
Bøhmer forklarer at det finnes to forsvarlige måter å oppbevare radioaktivt avfall på, lagring og deponering.
– Lagring er midlertidig, det kan gjøres i store vannbasseng eller betongcontainere - her kan vi snakke om et hundreårsperspektiv.
Det andre alternativet, deponering, er foreløpig bare tilgjengelig i Sverige og Finland. Da plasseres brenselet i kobberkapsler i hulrom under bakken, før rommene fylles med leire for å forhindre at grunnvannet blir påvirka.
Men før dette blir aktuelt må altså hallen skyves på plass. Prosjektet er allerede ti år bak skjema, men nå virker det som om de kan være i mål i løpet av 2015.
Se bildespesial fra Tsjernobyl :
Se Hans-Wilhelm Steinfeld på rundtur i Tsjernobyl: