I Spania står over 3 millioner boliger tomme over fem år etter at boligboblen sprakk. Samtidig har flere hundre tusen famililer behov for et sted å bo. Nå vil kommuner straffe banker som ikke leier ut boliger de ikke får solgt til en billig penge.

SE VIDEO: 350 000 familier har havnet på gata de siste fem årene. En av dem er Ester Marmor og hennes tre døtre.

Bøtelegger banker i Spania

I Spania blir banker nå bøtelagt for ikke å selge leilighetene eller la folk leie dem til en overkommelig pris.

Mens familier kastes ut på gata står over tre millioner boliger ubebodd. Langt de fleste eies av finansinstitusjonene.

– Vi mener at bankene er del av problemet og da må de også være en del av løsningen, sier Carme Labòria.

Hun er viseordfører i byen Terrassa utenfor Barcelona. Som andre byer i det kriserammede landet har de fått en vanskelig oppgave: Å finne husvære til alle de familiene som ikke lenger har noe sted å bo.

Men det finnes knapt noen sosialboliger i landet. Derfor har kommunen gått til det skritt å bøtelegge tre banker for å ha latt boliger stå tomme i over fem år. Det kan de ifølge en lov i Cataluña.

Carme Laboria er viseordfører i NRK - Carme Labòria er viseordfører i byen Terrassa utenfor Barcelona. - Foto: Åse Marit Befring / NRK

Carme Labòria er viseordfører i byen Terrassa utenfor Barcelona.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Å inndrive pengene er ikke målet, men å få leie dem ut billig slik at folk kan få tak over hode, sier Labòria.

350.000 familier på gata

350 000 familier har havnet på gata de siste fem år ene. En av dem er Ester Marmor og hennes tre døtre.

Nå er hun på vei til deres gamle leilighet. Det er litt over ett år siden hun leverte nøklene til banken i bytte mot å få slettet gjelda.

– Det er en stygg blokk, men det var en veldig fin leilighet med terrasse og mye lys, forteller hun.

Hun har på seg en fargerik genser og olabukser. Begge deler har hun kjøpt billig i en bruktbutikk. Det mørke håret er satt opp i en hestehale. Vi går opp de fire etasjene, og der blir vi møtt av en ståldør. Inngangen til leiligheten er plombert.

– Det er helt utrolig hva de har gjort her, sier hun.

– Hjertet mitt dunker hardt nå

Banken har aldri lagt leiligheten ut for salg, men den vil heller ikke at noen flytter inn uten lov.

– Hjertet mitt dunker hardt nå. Her ble mitt yngste barn født. De vokste opp her, hadde venner og var veldig lykkelige, forteller Ester.

Inntil hun mistet jobben og ikke klarte å håndtere gjelda.

– Vi hadde grønne planter her utenfor døra. De var veldig vakre, og vi malte taket her i gangen, sier hun.

Nå har malingen begynt å flasse av.

Alt stoppet opp da boligboblen sprakk

I Spania ble det bygget like mange boenheter på ett år som i resten av EU til sammen under den verste boligboblen.

Da boblen sprakk stoppet alt opp. Boligkjøperne forsvant, millioner mistet jobben og mange klarte ikke å betale på huslånet.

Ada Colau er leder av PAH - Ada Colau leder folkebevelgsen PAH. - Foto: Åse Marit Befring / NRK

Ada Colau leder folkebevelgsen PAH.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

I motsetning til for eksempel Hellas blir folk kastet ut på gata. Banken setter en verdi på huset. Hvis den mener verdien er lavere enn lånet, blir folk sittende igjen med boliggjelda.

– Staten burde stanse utkastelsene og ivareta dem som har havnet på gata

– Hvis bankene kaster deg ut så må du i det minste få slettet gjelda, sier Ada Colau.

Hun leder folkebevegelsen PAH, Plataforma de Afectados por la Hipoteca, eller Plattform for mennesker rammet av boliglån. Den startet i det små i Barcelona, men som på kort tid spredte seg til hele landet:

– Det er helt utrolig at man i et land med over tre millioner ledige boliger kaster folk på gata. Staten burde stanse utkastelsene og ivareta dem som har havnet på gata. Nå står de der uten noe å gå til, sier hun.

Okkuperer boligblokker som bankene eier

Derfor har hennes organisasjon tatt grep. De okkuperer boligblokker som bankene eier og der leilighetene aldri ble solgt.

– Klart det er illegalt, men det er rettferdig. Det som foregår er kriminelt. Apartheid var legalt i Sør-Afrika, og ingen stilte spørsmål ved opprøret mot det regimet. Her i landet har vi et demokrati som er i bankenes hender, og derfor er vi nødt å organisere oss, sier hun.

– Også kvinnefrigjøringen begynte med et folkeopprør. Vi mener dette handler om menneskerettigheter, så derfor tar vi disse leilighetene og etterpå begynner vi å forhandle, mener hun.

Video 2011 - Foto: Nyhetsspiller /

SE VIDEO: I Spania har mange familier problemer med å betale gjelda. Derfor blir de kastet på gata. Dette NRK-innslaget er fra 2011.

– Det finnes ikke noe offentlig system som kan hjelpe familiene

I Sabadell - noen mil utenfor Barcelona - står Pau Llonch med et stort nøkkelknippe i hånda.

– Kan jeg levere post her, spør en ombærer når hun går forbi ham utenfor en ny boligblokk uten postkasser.

– Ja, det bor folk her, sier han og tar imot brevene.

– Her i denne blokka er det 40 leiligheter, og for tiden er over 30 av dem okkupert av familier som har blitt kastet ut. Det finnes ikke noe offentlig system som kan hjelpe dem, sier han.

– Vi har bare seks ledige, så vi er snart nødt til å okkupere flere blokker, legger han til som om det er en selvfølgelighet.

– En leilighet spiller en samfunnsrolle

Pau har ring i det ene øret, svart skinnjakke og tatoveringer oppover armene. I Sabadell er han en reddende engel for folk på gata, og han er med i folkebevegelsen PAH.

– En leilighet spiller en samfunnsrolle. Det er ikke som et par briller. Folk må bo i dem for at de skal fylle sin rolle. Så hvis ikke bankene gjør en jobb for å få folk til å flytte inn i dem, så tar vi grep fordi folk har behov for et sted å bo, sier han.

Vi blir med ham inn i oppgangen. En svak lukt av kloakk slår mot oss. Det er en moderne lavblokk. Gulvene er flislagt, og trappeoppgangen er åpen og lys, slik at man kan se de fargerike dørene helt opp til øverste etasje.

Gema Romero del Prado har bodd her i noen måneder nå sammen med tre små barn. Leilighetene har parkett og kjøkkeninnredningen er minimalistisk.
Før leide hun en leilighet inntil familien ble kastet ut.

– Mamma har ikke har jobb og kan ikke kan betale, og derfor må flytte ut, fortalte jeg dem. Det var tungt og vanskelig, men sånn er det.

Aktivister fra PAH demonstrerer mot utkastelser - Aktivister fra folkebevegelsen PAH demonstrerer mot utkastelser i Barcelona. Arkivbilde. - Foto: Albert Gea / Reuters/NTB Scanpix

Aktivister fra folkebevegelsen PAH demonstrerer mot utkastelser i Barcelona. Arkivbilde.

Foto: Albert Gea / Reuters/NTB Scanpix

– Nå kan ikke engang datteren min på 18 år gå på diskotek

Også Ester Marmor har blitt husokkupant i en alder av nærmere 50 år:

– Fremtiden er veldig usikker. Jeg vet ikke hva som skjer med denne blokka, om jeg får jobb eller hva som vil skje med mine tre voksne barn, sier hun.

To av dem bor sammen med henne og ingen av dem har jobb.

– Før hadde jeg hus, bil og reiste på ferie hver sommer. Nå kan ikke engang datteren min på 18 år gå på diskotek, så det er veldig vanskelig, sier hun.

Det eneste hun har med fra sitt tidligere liv er en espressomaskin:

– Jeg solgte alt av møbler og hadde ikke råd til å beholde tv. Nå har jeg ikke penger til å kjøpe kaffe til denne, men gode venner kjøper til meg slik at jeg kan lage kaffe når jeg har besøk, sier hun.

Fått med flere kommuner til å bøtelegge banker

Hva som skjer med alle de som bor i de okkuperte leilighetene er usikkert.

– To ganger har vi oppnådd at familier fikk lov til å begynne å betale en lav leie, og dermed fikk vi en løsning som var bra for alle, sier Colou.

PAH har også fått flere kommuner, blant dem Barcelona, på gli for å bruke loven som åpner for å bøtelegge banker når boliger har stått tomme i fem år.

I Terrassa er viseordføreren glad for endelig å ha et verktøy å bruke.

– I en tid med store problemer og med en situasjon som dette med utkastelser, kan det ikke stå tomme leiligheter. Det er familier som verken kan kjøpe eller leie til høy pris, og derfor mener vi i kommunen at de må kunne leie for en lav husleie, sier viseordføreren i Terrassa, Carme Labòria.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)