– Vi må bygge nye kjernekraftverk

Tidlegare IAEA-leiar Hans Blix vil ikkje nøye seg med å sjekke kvaliteten på europeiske kjernekraftverk. Han vil bygge nytt.

Tidlegare IAEA-sjef Hans Blix

– Det hadde kanskje vore betre om vi kunne legge ned gamle kjernekraftverk og bygge nye, meiner tidlegare IAEA-sjef Hans Blix.

Foto: JUSSI NUKARI / AFP
Fukushima-kraftverket

Det har vore eksplosjonar ved to av tre reaktorar ved Fukushima-kraftverket. Japanarane fryktar nedsmelting.

Foto: Ap
En av de evakuerte fra Fukushima-området blir testet for radioaktiv stråling.

Ein av dei evakuerte frå Fukushima-området blir testa for radioaktiv stråling.

Foto: Wally Santana / Ap
EUs energikommissær Günther Oettinger

EU-energikommissær Günther Oettinger vil stressteste europeiske kjernekraftverk.

Foto: THIERRY CHARLIER / Afp

Etter jordskjelvet som råka Japan fredag har det vore eksplosjonar ved to reaktorar i Fukushima. Ein tredje reaktor står i fare for å bli utsett for det same .

Det er målt radioaktiv stråling på utsida av kraftverket, og japanarar fryktar konsekvensane .

Vil stressteste atomanlegg

I dag samla europeiske energiminstrar, sikkerheitsmyndigheiter og representantar for alle atomkraftverk seg til ekstraordinært møte i Brussel for å diskutere tryggleiken ved kjernekraftverk i EU.

Dei bestemte seg for å gjennomføre stresstestar.

– Svært grundige stresstestar i heile regionen, sa energisjef i EU, Günther Oettinger etter møtet.

EU ber også landa som grensar til regionen om å gjennomføre tilsvarande stresstestar. Alt skal vere gjennomført innan utgangen av året.

– Betre å bygge nytt

Katastrofen i Japan har altså ført til ein ny debatt om atomtryggleiken. Tidlegare IAEA-leiar Hans Blix trur ikkje motstanden blir mindre etter katastrofen. Han håpar derimot at det kan føre til nybygging.

– Det hadde kanskje vore betre om vi kunne legge ned gamle kjernekraftverk og bygge nye, seier han til NRK.

Blix meiner motstanden mot kjernekraftverk har gjort at gamle kjernekraftverk har halde det gåande for lenge, rett og slett fordi det ikkje har vore mogleg å finne plass til nye kraftverk.

– Det kjem til å bli meir motstand mot dette, men eg trur ikkje det finst andre alternativ enn å lære av dei ulykker som har vore, og å bygge inn denne kunnskapen når ein lagar nye kraftverk, seier han.

Avhengige av kjernekraft

Greenpeace demonstrerer mot kjernekraftverk i Uppsala

Greenpeace demonstrerer mot kjernekraftverk nær Uppsala i Sverige.

Foto: Johanna Hanno / Afp
Ei ku på jordet like utanfor Sellafield-kraftverket

Ei ku på jordet like utanfor Sellafield-kraftverket i England.

Foto: ODD ANDERSEN / AFP
Tsjernobyl-ulykken

Slik såg det ut i ved kjernekraftverket i Tsjernobyl etter ulykka i 1986.

Foto: Scanpix

Blix trur ikkje katastrofen i Japan er slutten på produksjon av kjernekraft til sivilt bruk., og viser til at det er stort behov for kjernekraft også i framtida.

– Vi er for avhengige av kjernekraft. I Japan kjem 30 prosent av energiforsyninga frå kjernekraftproduksjon. I Sverige utgjer kjernekraft nesten halvparten, seier Blix.

Problemet ser vi over store deler av Verda.

– I England, der nordsjøgassen er på veg til å ta slutt, der vender ein seg til kjernekraft. I Kina og Sør-Korea og i dei vaksande økonomiane i Asia ser ein også ein sterk trend som peikar mot meir bruk av kjernekraft, seier han.

Det finst til saman 153 atomreaktorar i EU-landa. Tyskland har allereie bestemt seg for å inntil vidare stenge sju kjernekraftverk som vart opna før 1980.

Stoppa ikkje etter Tsjernobyl

Blix peikar på at bygginga av kjernekraftverk ikkje stansa sjølv etter dei store utsleppa som kom etter Tsjernobyl-ulykka.

– Om vi ser på Ukraina og Kviterussland, som jo vart råka kjempehardt av veldig store utslepp, noko vi enno ikkje har sett i Japan, så var den psykologiske effekten veldig stor.

– Likvel er det slik at Ukraina i dag planlegg å bygge nye kjernekraftverk, og Kviterussland også, seier Blix.

Han peikar på atutbygginga bremsar opp i ei tid etter ei stor ulykke, men at ein etter ei stund ser at det er få alternativ til å starte opp igjen.

– Vi må heile tida vurdere at vi står overfor ein riskiko for klimaendring og at vi må bremse utsleppa av karbondioksid, og kjernekraft er ei kjelde som ikkje slepp ut noko karbondioksid, seier Blix.

Les: Spørsmål og svar om Fukushima

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.