Tidlegare IAEA-sjef Hans Blix - – Det hadde kanskje vore betre om vi kunne legge ned gamle kjernekraftverk og bygge nye, meiner tidlegare IAEA-sjef Hans Blix. - Foto: JUSSI NUKARI / AFP

– Det hadde kanskje vore betre om vi kunne legge ned gamle kjernekraftverk og bygge nye, meiner tidlegare IAEA-sjef Hans Blix.

Foto: JUSSI NUKARI / AFP

– Vi må bygge nye kjernekraftverk

Tidlegare IAEA-leiar Hans Blix vil ikkje nøye seg med å sjekke kvaliteten på europeiske kjernekraftverk. Han vil bygge nytt.

Fukushima-kraftverket - Det har vore eksplosjonar ved to av tre reaktorar ved Fukushima-kraftverket. Japanarane fryktar nedsmelting.Ap

Det har vore eksplosjonar ved to av tre reaktorar ved Fukushima-kraftverket. Japanarane fryktar nedsmelting.

Foto: Ap
En av de evakuerte fra Fukushima-området blir testet for radioaktiv stråling. - Ein av dei evakuerte frå Fukushima-området blir testa for radioaktiv stråling. - Foto: Wally Santana / Ap

Ein av dei evakuerte frå Fukushima-området blir testa for radioaktiv stråling.

Foto: Wally Santana / Ap
EUs energikommissær Günther Oettinger - EU-energikommissær Günther Oettinger vil stressteste europeiske kjernekraftverk. - Foto: THIERRY CHARLIER / Afp

EU-energikommissær Günther Oettinger vil stressteste europeiske kjernekraftverk.

Foto: THIERRY CHARLIER / Afp

Etter jordskjelvet som råka Japan fredag har det vore eksplosjonar ved to reaktorar i Fukushima. Ein tredje reaktor står i fare for å bli utsett for det same .

Det er målt radioaktiv stråling på utsida av kraftverket, og japanarar fryktar konsekvensane .

Vil stressteste atomanlegg

I dag samla europeiske energiminstrar, sikkerheitsmyndigheiter og representantar for alle atomkraftverk seg til ekstraordinært møte i Brussel for å diskutere tryggleiken ved kjernekraftverk i EU.

Dei bestemte seg for å gjennomføre stresstestar.

– Svært grundige stresstestar i heile regionen, sa energisjef i EU, Günther Oettinger etter møtet.

EU ber også landa som grensar til regionen om å gjennomføre tilsvarande stresstestar. Alt skal vere gjennomført innan utgangen av året.

– Betre å bygge nytt

Katastrofen i Japan har altså ført til ein ny debatt om atomtryggleiken. Tidlegare IAEA-leiar Hans Blix trur ikkje motstanden blir mindre etter katastrofen. Han håpar derimot at det kan føre til nybygging.

– Det hadde kanskje vore betre om vi kunne legge ned gamle kjernekraftverk og bygge nye, seier han til NRK.

Blix meiner motstanden mot kjernekraftverk har gjort at gamle kjernekraftverk har halde det gåande for lenge, rett og slett fordi det ikkje har vore mogleg å finne plass til nye kraftverk.

– Det kjem til å bli meir motstand mot dette, men eg trur ikkje det finst andre alternativ enn å lære av dei ulykker som har vore, og å bygge inn denne kunnskapen når ein lagar nye kraftverk, seier han.

Greenpeace demonstrerer mot kjernekraftverk i Uppsala - Greenpeace demonstrerer mot kjernekraftverk nær Uppsala i Sverige. - Foto: Johanna Hanno / Afp

Greenpeace demonstrerer mot kjernekraftverk nær Uppsala i Sverige.

Foto: Johanna Hanno / Afp
Ei ku på jordet like utanfor Sellafield-kraftverket - Ei ku på jordet like utanfor Sellafield-kraftverket i England. - Foto: ODD ANDERSEN / AFP

Ei ku på jordet like utanfor Sellafield-kraftverket i England.

Foto: ODD ANDERSEN / AFP
Tsjernobyl-ulykken - Slik såg det ut i ved kjernekraftverket i Tsjernobyl etter ulykka i 1986.Scanpix

Slik såg det ut i ved kjernekraftverket i Tsjernobyl etter ulykka i 1986.

Foto: Scanpix
Avhengige av kjernekraft

Blix trur ikkje katastrofen i Japan er slutten på produksjon av kjernekraft til sivilt bruk., og viser til at det er stort behov for kjernekraft også i framtida.

– Vi er for avhengige av kjernekraft. I Japan kjem 30 prosent av energiforsyninga frå kjernekraftproduksjon. I Sverige utgjer kjernekraft nesten halvparten, seier Blix.

Problemet ser vi over store deler av Verda.

– I England, der nordsjøgassen er på veg til å ta slutt, der vender ein seg til kjernekraft. I Kina og Sør-Korea og i dei vaksande økonomiane i Asia ser ein også ein sterk trend som peikar mot meir bruk av kjernekraft, seier han.

Det finst til saman 153 atomreaktorar i EU-landa. Tyskland har allereie bestemt seg for å inntil vidare stenge sju kjernekraftverk som vart opna før 1980.

Stoppa ikkje etter Tsjernobyl

Blix peikar på at bygginga av kjernekraftverk ikkje stansa sjølv etter dei store utsleppa som kom etter Tsjernobyl-ulykka.

– Om vi ser på Ukraina og Kviterussland, som jo vart råka kjempehardt av veldig store utslepp, noko vi enno ikkje har sett i Japan, så var den psykologiske effekten veldig stor.

– Likvel er det slik at Ukraina i dag planlegg å bygge nye kjernekraftverk, og Kviterussland også, seier Blix.

Han peikar på atutbygginga bremsar opp i ei tid etter ei stor ulykke, men at ein etter ei stund ser at det er få alternativ til å starte opp igjen.

– Vi må heile tida vurdere at vi står overfor ein riskiko for klimaendring og at vi må bremse utsleppa av karbondioksid, og kjernekraft er ei kjelde som ikkje slepp ut noko karbondioksid, seier Blix.

Les: Spørsmål og svar om Fukushima

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)