– Mangler politikk for bygg-forfall

Hopp til innhold

Det er konklusjonen i en fersk analyse fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). I forkant av valget har den gått stortingspartienes satsing på infrastruktur nærmere etter i sømmene, ved å analysere partiprogrammene, dybdeintervjue stortingsrepresentanter og holde dette opp mot behovene som tidligere er dokumentert i den omfattende tilstandsrapporten «State of the Nation». Det mest overraskende funnet er ifølge RIF selv mangelen på politikk for offentlige bygg.

– Det er oppsiktsvekkende hvor lite politikkstyringsvilje det er i forhold til offentlige bygg blant alle partiene, sier administrerende direktør i RIF, Liv Kari Hansteen, til NRK.no.

Les hele RIF-rapporten her.

En av tre har «uakseptabel tilstand»

Ifølge analysen har ingen av partiene definert en politisk satsing på dette temaet, til tross for at et regjeringsoppnevnt utvalg i 2004 konkluderte med at tydelige politiske mål er en forutsetning for god offentlig eiendomsforvaltning. I lys av den løpende debatten om kvaliteten på helsetjenester, undervisning og velferdstilbudet generelt, syns Hansteen dette er et paradoks.

– Offentlige bygg er kanskje ikke en stemmesanker i valgkampen, men det forundrer meg når man ser på diskusjonene rundt tjenestene man produserer. Det er en helt klar sammenheng mellom tilstanden på bygningsmassen og kvaliteten på tjenestetilbudet, enten det er snakk om undervisning, helsetjenester eller annet, sier hun.

Stat, kommuner og fylkeskommuner eier til sammen rundt 47, 5 millioner kvadratmeter bygningsmasse, viste en kartlegging av Multiconsult i 2010. Nybyggverdien av dette anslås ifølge RIF til rundt 1500 milliarder kroner, tilsvarende ti folketrygdfond. Dagens verdi representerer rundt halvparten, altså 750 milliarder kroner.

REGJERINGEN OM KRITIKKEN: Regjeringen om byggforfallet: – Kanskje ikke det enkleste å skape debatt om

Samtidig er det i flere kartlegginger de siste årene dokumentert et massivt forfall i den offentlige bygningsmasse, som ifølge RIF i 2013 beløper seg til 282–316 milliarder kroner for kommunale bygg og 85 til 96 milliarder kroner for helsebygg. I 2008 konkluderte en rapport fra Kommunesektorens organisasjon (KS) at en tredjedel av bygningsmassen i henholdsvis 116 og 11 undersøkte kommuner og fylkeskommuner har uakseptabel teknisk tilstand.

Tre år senere konkluderte en doktorgradsavhandling fra NTNU at 40 prosent av de undersøkte helsebyggene innenfor spesialisthelsetjenesten hadde uakseptabel teknisk tilstand. I vår opplyste halvparten av kommunene i en Civitas-rapport for KS at de opplever vedlikeholdsetterslepet bare øker, mens kun en femtedel sier at det øker.

– Dette påvirker tjenesteproduksjonen på mange måter. Dårlig inneklima vil påvirke hverdagen til alt fra elever, lærere, helsearbeidere, pasienter og andre brukere, som kan få helseplager. Man bruker unødvendig mye tid på transport mellom ulike områder i bygget eller mellom bygg, og man bruker unødvendig mye penger på drift som i stedet for kunne vært brukt på tjenesten, sier Hansteen.

– 750 milliarder det ikke fins plan for

I tillegg til massivt forfall, er det ifølge den ferske RIF-analysen også for mye av den offentlige bygningsmassen som ikke er tilpasset bruken.

LES OGSÅ: Slik vil Høyre realisere sykehuset i Nordmøre og Romsdal raskt

– Det handler om hvilken type bygningsmasse man har, hvor den er lokalisert, hvilke tjenester den skal brukes til. Vi har rett og slett for mye areal som ikke er tilpasset bruken, så dette handler om mer enn bare behovet for vedlikehold. Man må tenke strategisk rundt dette, for eksempel vurdere flerbruk av mindre arealer og stordriftsfordelene det kan gi. Hvis ikke det finnes et politisk ønske om å gjøre noe med denne situasjonen, betyr det at offentlige penger kastes ut vinduet. Nå er det snakk om 750 milliarder kroner det ikke fins en plan for, sier hun.

Med dagens investeringsnivå vil det ifølge RIF ta rundt 20 år før man har hentet inn etterslepet, og innen den tid frykter Hansteen at mange kommuner vil sitte igjen med en nesten uoverkommelig utgiftsbyrde hvis det ikke tas grep.

I den grad partiene ifølge analysen fokuserer på forfallet offentlige bygg som en i sin politikk, er videreføring eller styrking av rentekompensasjonsordningen et felles og styrket kommuneøkonomi et felles mål. De borgerlige partiene er opptatt av offentlig-privat samarbeid, mens Ap ønsker å gi investeringsmidler for oppgraderings- og utviklingsbehov.

ARTIKKELSERIE: Forfallet i skolen

– Det er vel og bra med rentekompensasjon og økte rammer, men vi må også ha krav til hvordan man kartlegger de politiske målene man har, sier Hansteen.

– Hvorfor er det ikke mer fokus på dette politisk?

– Fra statens side er både kommunale bygg og helsebygg rammefinansiert. En annen ting er at bygningsmassen er en av flere innsatsfaktorer i den offentlige tjenesteproduksjonen. Hvis fokuset først og fremst er på tjenesten, for eksempel pasientbehandlingen, er det større risiko for at bygningsmassens tekniske tilstand blir nedprioritert, sier Hansteen.

Det er Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, enig i. Han tror byggene som huser de viktige tjenestene taper fordi de kortsiktige målene er viktigst.

– Dette er den vedvarende politiske utfordringen. Skal man prioritere opp vedlikeholdet til et nivå som i alle fall er verdibevarende, må man i alle fall bevilge fire milliarder ekstra i året. Skal man ta igjen vedlikeholdet, blir det i alle fall fire milliarder ekstra. Da må man på den andre siden kutte i velferdsproduksjonen, noe som er uhyre krevende og egnet til å skape press på de kommunale tjenestene, sier Eide til NRK.no.

LES OGSÅ: – Halvparten av sykehusbyggene er for dårlige

– Den politiske virkeligheten er slik at kravene om bedre nivå på velferdstjeneste er her nå, og da skal man være uhyre sterk for å stå imot. Vi skal ha respekt for at politikere, uansett nivå, er opptatt av det innbyggerne er opptatt av, legger han til.

– Uakseptabelt for brukerne

KS har fremmet forfallsproblemet i flere møter med regjeringsapparatet, og ifølge Eide er det ikke mulig å sikre byggene på lang sikt med dagens situasjon. Det trengs ikke bare nyinvesteringer, men penger til vedlikehold. Og problemet dukker opp innenfor alle de kommunale tjenestene.

– I verste fall kan tilstanden nå gi helseproblemer, selv om bildet nå ikke er så alvorlig. Men på sikt kan vi ikke leve med en betydelig andel bygg som karakteriseres som i uakseptabel tilstand. Det er uakseptabelt for brukerne. Man skyver en stor investeringsbyrde inn i fremtiden, og kommunesektoren har rekordhøyt gjeldsnivå allerede i dag.

– Hva har politikerne gitt uttrykk for i møtene dere har hatt?

– De peker på at vedlikehold er et kommunalt ansvar, noe vi er enig i. Men når totalrammene for kommuneøkonomien ikke er sånn, må vi se på totalrammene. Der må vi få til en vitalisering for handlefrihet som knyttes opp mot et økonomisk løft. Men vi har ikke fått gjenklang for dette så langt i valgkampen. Det er ingen løfter om løft.

– Foruten statens bidrag, hva kan kommunene selv gjøre?

– Det er vanskelig å diskutere dette uten å komme inn på økonomi, men det dreier seg om kompetanseutbygging på feltet. Kommunen som arbeidsgiver må legge til rette for traineeordninger og kompetanserekrutteringer. Man må videre sørge for at beslutningstakerne har det nødvendige kunnskapsnivået – ikke at de skal være fagfolk, men etablere rapporteringsrutiner som gir meningsfull informasjon, som igjen er jevnlig oppdatert og kommunisert. Det er et kommunalt ansvar.

LES OGSÅ: – Pasientene forventer det beste

Partienes mest profilerte virkemiddel, rentekompensasjonsordningen, har blitt kritisert fordi det hevdes at mange kommuner utsetter vedlikeholdet. Grunnen er at det blir billigere å ta opp lån og foreta nyinvesteringer fremfor vedlikehold, ifølge Eide.

– Derfor har mange tatt til orde for å bytte dette med investeringstilskudd. Det som er ulempen, er at man må ta opp lån for å få nytte av den, og den evnen varierer veldig mellom kommunene. Samtidig har det vært et populært virkemiddel for å stimulere til bygging av skoler og barnehager for å nevne noe, og skal man kompensere for dette, må det gjøres i en ramme. Vi skal ikke ha en sterk formening om det er riktig, sier han.