Avviser at bygg får forfalle

Hopp til innhold

– Jeg er ikke nødvendigvis enig i at dette ikke står sentralt for politikerne. Ute i kommunedebatten og lokale og regionale medier er dette ofte et viktig tema, selv om det ikke når Dagsrevyen, sier statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i Kommunal- og regionaldepartementet til NRK.no.

Les saken: Her er milliardforfallet «ingen» politikere vil rydde opp i

– Vi har lagt til rette

Skoler, sykehus og andre viktige offentlige bygg trenger vedlikehold for flere hundre milliarder kroner. Men ingen av partiene har en plan for hvordan de skal hente det inn, er konklusjonen i en fersk analyse fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I forkant av valget har den gått stortingspartienes satsing på infrastruktur nærmere etter i sømmene, ved å analysere partiprogrammene, dybdeintervjue stortingsrepresentanter og holde dette opp mot behovene som tidligere er dokumentert i den omfattende tilstandsrapporten «State of the Nation». Det mest overraskende funnet er ifølge RIF selv mangelen på politikk for offentlige bygg.

Ifølge analysen har ingen av partiene definert en politisk satsing på dette temaet, til tross for at et regjeringsoppnevnt utvalg i 2004 konkluderte med at tydelige politiske mål er en forutsetning for god offentlig eiendomsforvaltning. Stat, kommuner og fylkeskommuner eier til sammen rundt 47, 5 millioner kvadratmeter bygningsmasse, viste en kartlegging av Multiconsult i 2010.

– Ingen kommunepolitikere ønsker å se bygninger og infrastruktur forvitre. Derfor handler dette også om en sterk kommuneøkonomi og der er Sp en garantist. Det er viktig for legitimiteten til fellesskapsløsningene at offentlige bygninger fornyes og holdes ved like. Partiprogrammet til Sp er ingen detaljert handlingsplan, men ganske overordnet. Da er det ikke alle saker som omtales konkret.

– Hva er regjeringens politikk på dette området?

– Vedlikehold er kommuner og fylkeskommuners ansvar. Regjeringa har lagt til rette for at kommunene har bedre økonomiske rammer for å ivareta eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet i kommunesektoren. Det er i tillegg gitt økonomisk støtte gjennom rentekompensasjonsordninger for skolebygg, svømmeanlegg og kirkebygg – tilskudd til utbygging i forbindelse med blant annet sykehjem og barnehager, sier hun.

I 2009 var det dessuten et ekstraordinært tiltak i form av en tiltakspakke, som ifølge regjeringen ga kommunesektoren en mulighet til å gjøre en ekstra innsats for å ta igjen vedlikeholdsetterslep. Selv om regjeringen har gitt mye penger til kommunene, er det opp til hver kommune å prioritere ressursene, påpeker hun.

– Det gjør inntrykk

Både RIF og Kommunesektorens organisasjon (KS) antyder at en av årsakene til at man ikke opplever stor gehør for vedlikehold og investeringsvilje i kommunale bygg, er at det taper oppmerksomhet for det som skjer inne i byggene – som undervisning, helse- og omsorgstjenester.

– Noen vil påstå at offentlige bygg er en dårlig valgkampsak og stemmesanker, hva sier du til det?

– Det er kanskje ikke det enkleste temaet å skape debatt om, men Sp er svært opptatt av å ivareta fellesskapets verdier.

Vedlikeholdsetterslepet i RIF-rapporten anslått til å ligge på 282–316 for kommunale bygg og rundt 90 mrd. for kommunale bygg. Flere rapporter har de siste årene konkludert med at mellom 30 og 40 prosent av bygningsmassen i kommunale bygg og helsebygg har en uakseptabel teknisk standard.

–Hvor dramatiske er disse tallene for etterslep?

– Rapporten fra Multiconsult indikerer at etterslepet har blitt redusert siden 2008. Det er positivt og viser at trenden er snudd. Godt vedlikehold lønner seg. Over tid vil kommunene spare penger på å ha et godt vedlikehold.

– Nybyggverdien av bygningsmassen anslås av RIF til om lag 1500 mrd. kroner, tilsvarende 10 folketrygdfond. Dagens verdi om lag halvparten. Hvorfor er ikke dette i større grad på den politiske dagsorden?

– Et godt og relevant spørsmål. Sp er opptatt av sunn forvaltning av verdiene, også på bygningsområdet.

– De siste årene er det gjennomført en rekke kartlegginger av tilstanden på den offentlige bygningsmassen, de fleste med nedslående resultater. I hvilken grad påvirker slik dokumentasjon den politiske handlingsviljen?

– Den gjør inntrykk. For Sps del har mantraet vært at vi må tenke forebygging framfor reparasjon, også når det gjelder dette området.

– Vil premiere de som forsømmer

– Det vil med dagens tempo ta 20 år å hente inn igjen etterslepet på byggene, som er en del av viktig velferdsproduksjon. Har vi tid til det?

– Det er fylkene og kommunene som har ansvaret for å forvalte og vedlikeholde sine eiendommer. Slike vurderinger ligger i det lokale selvstyret.

På spørsmål om man bør ha en nasjonal oppgraderingsplan for å hente inn forfallet og verne seg mot ytterligere, svarer Tvinnereim at de frie inntektene fortsatt skal være hovedfinansieringen til eiendomsforvaltningen – også til vedlikehold.

– Å bruke øremerkede tilskudd vil premiere de kommunene som har forsømt vedlikeholdet. Det gir et dårlig signal til de kommunene som tar eiendomsforvalting på alvor.

Også helsedepartementet, som har ansvaret for sykehusene, avviser at offentlig byggforfall ikke står på den politiske agendaen.

– Påstanden stemmer ikke. Arbeiderpartiet går til valg på en ambisiøs og konkret investeringsplan for norske sykehus, sier statssekretær Robin Kåss (Ap) til NRK.no.

– Hva er regjeringens politikk på dette området?

– Vi investerer i helsebygg, og har økt investeringene. Investeringsaktiviteten på 1990 utgjorde cirka tre milliarder kroner. Det siste tiåret har investeringsaktiviteten økt til syv milliarder kroner i gjennomsnitt per år. Vi skal nå ha en investeringsaktivitet på nær ti milliarder i året. Vi gir også en økt lånemulighet til billige lån fra Norges Bank som gir sykehusene større fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige investeringer.

– Helse, skole og barnehage er høyt prioriterte politikkområder. Hvorfor er ikke byggene som skal huse denne velferdsproduksjonen høyere på den politiske dagsorden?

– Jeg kan ikke snakke for andre politiske partier, men jeg tror velgerne har merket seg at investering og vedlikehold er på topp i Arbeiderpartiets satsinger på disse områdene.

– Aps hovedsak i valgkampen

– Hvilke konsekvenser kan dårlig teknisk stand få for velferdsproduksjonen?
Det kan opplagt redusere evnen til å yte gode tjenester. Derfor må vi prioritere investeringer i skole og helse fremfor skattekutt.

– Flere har tatt til orde for en nasjonal oppgraderingsplan etter samme modell som NTP. Hva tenker dere om det?

– Lokalt ansvar og lokal beslutningsmyndighet gir løsninger som passer lokale forhold, og gir incitament til og mulighet for å avveie bruk av de tildelte rammene på en best mulig måte. I alle regioner prioriteres et økt investeringsnivå. Dette er prioriteringer som vanskelig kunne vært gjort av departementet eller Stortinget, og mye taler for et mest mulig helhetlig lokalt og regionalt ansvar, sier han.

En egen plan for investeringer gir etter hans mening heller ikke mer penger til investeringer. Økte rammer til sykehus er en prioriteringssak for Stortinget. Å innføre en nasjonal sykehusplan vil kunne forsinke mange viktige sykehusinvesteringer som i Buskerud, Bergen og Midt-Norge, påpeker han.

Statssekretæren avviser at forfall taper som valgkamptema fordi det ikke er egnet for stemmesanking.

– Nye og bedre sykehus er Arbeiderpartiets hovedsak i valgkampen, så vil valgdagen vise om det er en sak også velgerne er opptatt av.

– Mer populært å klippe snorer

Høyres Trond Helleland har vært leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget siden 2009. Han mener det er viktig å ha et «generasjonsperspektiv» når man diskuterer offentlige bygg.

– Stoltenberg sa i NRK-debatten 2. september at han tar «fire år av gangen». Det er uheldig, sier Helleland.

Helleland sier Høyre vil sette vedlikehold høyere på den politiske dagsordenen, og nevner som eksempel at partiet vil opprette et vedlikeholdsfond for infrastruktur på 50 milliarder kroner.

Nybyggverdien av bygningsmassen anslås av RIF til å være om lag 1500 milliarder kroner, tilsvarende 10 folketrygdfond. Dagens verdi er om lag halvparten.

– Hvorfor er ikke dette i større grad på den politiske dagsorden?

– Jeg tror det ofte vil være mer populært å klippe en rød snor på et nytt bygg, enn å bevilge penger til vedlikehold. Det er viktig at vi ikke glemmer vedlikeholdet, sier Helleland.

– Gir dårligere velferdstjenester

Helleland hevder også at Høyre prioriterer helse, skole – og barnehagebygg, slik situasjonen er i dag.

Han viser i denne sammenheng til at partiet ønsker en nasjonal helseplan som fastsetter den overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.

Høyre-politikeren er også krystallklar på hvilke konsekvenser dårlig teknisk stand på bygg kan få for velferdsproduksjonen.