Spionanklagene: – Dette er russisk utenrikspolitikk

Frode Berg, som er tidligere grenseinspektør og bosatt i Kirkenes, ble pågrepet av det russiske sikkerhetspolitiet FSB 5. desember.

Tirsdag ble det klart at han er anklaget for å ha mottatt hemmelige dokumenter om den russiske flåten og siktet for spionasje.

– På generelt grunnlag kan jeg si at når en hvilken som helst stat velger å pågripe og gjøre det offentlig, så er det et klart signal til andre stater om at det er samkjørt på forhånd. Så dette er en del av en overordnet politikk fra russisk side.

Det sier professor Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI til NRK. Han har jobbet med Russland som fagfelt i flere tiår.

Neumann understreker at han ikke kjenner detaljene i saken mot Berg, men han ser spionanklagene som en del av et mønster i russisk politikk.

– Russland er svakt og landet ønsker å framstå som en supermakt. De roper se på meg, se på meg, se på meg, sier Neumann.

• Les mer: Forbauset over spionasjeanklagene: – Tenkte det var oppspinn

– Tre saker mot Norge

Vladimir Putin kom til makten i år 2000 og Neumann mener han innførte en mer konfronterende utenrikspolitikk. Han viser spesielt til perioden etter 2012, da Putin ble valgt til Russlands president for tredje gang.

Neumann mener politikken også rammer Norge og viser til tre saker den siste tida.

– Russlands utenriksminister, Sergei Lavrov, mener vi vanskjøtter Svalbardtraktaten, vi har fått en razzia direkte mot Norges universitetssenter i St. Petersburg. Det er et direkte angrep mot vårt samarbeid på kunnskapsfeltet. Og nå har vi fått pågripelsen av en angivelig spion, sier Neumann.

NRK har også vært i kontakt med andre Russlandsforskere som mener det er vanskelig å knytte enkeltsaker direkte til russisk utenrikspolitikk, siden det er mye som er uklart om bakgrunnen for anklagene mot Berg.

– Konsulær sak

På sin halvårlige oppsummering før jul på tirsdag bekreftet statsminister Erna Solberg (H) at hun er informert om situasjonen til Berg. Hun sier det dreier seg om «en konsulær sak som vi behandler som det» og viser til ambassaden i Russland og Utenriksdepartementet som følger opp saken.

Utenriksdepartementet er forsiktig med å kommentere saken, siden russiske myndigheter ikke offentlig har bekreftet innholdet i siktelsen.

– Vi kjenner ikke innholdet i siktelsen i detalj og kan ikke kommentere denne før russiske myndigheter gjør rede for den. Våre diplomater har fått såkalt konsulær tilgang til Frode Berg og har tilbudt konsulær assistanse. Dette er praktisk bistand til fengslede nordmenn i utlandet, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet.

Flere spionanklager

Spionanklagene mot Frode Berg er den siste av mange tilsvarende saker i Russland de siste årene.

– Nå pågår det en bølge av spionmani i Russland. Derfor er jeg overhodet ikke overrasket over at denne saken kommer opp, sier den russiske advokaten Ivan Pavlov til Aftenposten.

– Det hele startet i 2014 og dreide seg først om Krim og Ukraina. Før 2014 førte FSB bare 3–4 spionsaker i året. De siste tre årene har det årlig vært om lag 15 nye saker, sier Pavlov.

Tror det kommer flere konfrontasjoner

Neumann mener krigen mot Ukraina og Russlands involvering i krigen i Syria også er en del av Russlands supermaktsambisjoner.

Han tror vi vil se mer av denne politikken framover fra Russland.

– Jeg ser ingen tegn til at dette kommer til å bli annerledes. Snarere tror jeg den konfronterende politikken vil bli trappet opp. Og den virkelig dårlige nyheten er at befolkningen i Russland liker det. «Se på Putin, han får det til! De er redde for oss!», sier Neumann.

• Les mer: – En av tidenes mest vellykkede spionoperasjoner