Neste uke åpner informasjonssenteret om 22. juli i høyblokken i Regjeringskvartalet. Dette er resultatet av et oppdrag NTNU fikk av Kommunal – og moderniseringsdepartementet, om å fremstille det som skjedde den dagen på en faktabasert måte.
– Vi tror dette vil bli et viktig sted for oss alle. Både berørte, de som opplevde dagen og ikke minst for ungdom som vokser opp nå. Dette er jo tenkt som et sted som skal fokusere på læring og kunnskap om hendelsen, forteller historiker ved NTNU og historisk ansvarlig for utstillingen, Tor Einar Fagerland til NRK.
Ikke et minnested
Sammen med arkitekt Atle Aas har forskningsgruppa fra NTNU skapt en utstilling hvor vi får oppleve objekter, tekster, bilder og filmer fra dagen.
– Det som møter den besøkende er selve åstedet hvor hendelsen skjedde. Dette er fysiske bevis på en virkelig hendelse som rammet virkelige mennesker. I denne utstillingen forteller vi historien om det som skjedde 22. juli, i Oslo og på Utøya i detalj. Vi forteller også om mobiliseringen i etterkant, rettssaken og drar da utstillingen frem til framleggelsen av 22. juli-kommisjonen, forklarer Fagerland.
I tillegg til bilder fra dagen, tekster fra rettssaken og kommisjonen vil også objekter fra selve dagen bli stilt ut. Her vil man blant annet få se restene av bombebilen, Breiviks ID-kort og annet utstyr han brukte.
– Historien i seg selv er jo så sterk og utstillingen viser hva som skjedde fra A til Å. Den er laget ut av respekt for de etterlatte, de som omkom og de som overlevde. Jeg vil ikke kalle det et minnested. Vi har et rom med bilder av de omkomne og det er også et rom hvor de overlevende forteller sin historie, men alt er jo en del av den grufulle sannheten av hva som skjedde den dagen, forteller leder for støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland til NRK.
(Artikkelen fortsetter under):
Samarbeid med berørte
Forskningsgruppa ved NTNU har hatt en nær dialog med AUF og Støttegruppen etter 22. juli gjennom hele prosjektet.
– Dette er en veldig kompleks hendelse som ligger nært i tid. Støttegruppen og AUF har vært tydelige på at de ikke trenger disse objektene, bildene og tekstene for å bli påminnet hendelsen, men det er ikke bare en utstilling for dem. Den er for alle andre og kanskje spesielt for dem som var veldig unge da det skjedde, sier Fagerland.
Røyneland mener utstillinga blir en sterk og viktig opplevelse for de besøkende.
– Hele hendelsen blir veldig konsentrert. Det skaper en realitet over det hele, du ser alle elementene som gjør det mer virkelig. Ingenting blir pakket inn, sier hun.