Ombygging av livsfarlige kraftstolper gir resultater. Færre hubroer får støt når de setter seg ned for å jakte.
Nå lover Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mer penger til å berge bestanden.
Slike sittepinner monteres på kraftstolper. Innen året er omme vil det være gjort utbedringer på 200 master bare på Sørlandet.
Foto: Thomas Sommerset / NRK– Det er veldig positivt at det ser ut til å gå bedre med hubroen. Vi ser gode og konkrete resultater. Jeg ønsker å bruke penger på dette også i årene fremover, sier Sundtoft.
Hubroen har så stort vingespenn at den kan komme i kontakt med to strømførende deler samtidig, og dermed dø av støt.
Hubro står oppført på den såkalte rødlista som en sterkt truet art.
- Les også:
Viktig arbeid
Som NRK.no nylig skrev, blir det diskutert om hubroen på sikt kan fjernes fra lista.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil fortsette å bruke penger på hubroen.
Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK– Det er for tidlig å si nå at hubroen kan tas av rødlista, så her er det viktig å fortsette det gode arbeidet.
– Hvor mye mer penger er det aktuelt å bruke?
– Nøyaktig beløp for statsbudsjettet 2016 kan jeg ikke gi nå, sier Sundtoft.
Men hun viser til at det siden 2012 årlig er bevilget fem millioner kroner over statsbudsjettet. Tiltakene gjelder både kartlegging og ombygging av strømstolper, gjennom handlingsplanen for hubro.
Fortsatt fredet
Ny rødliste kommer i november i år, men allerede nå gjør Artsdatabanken det klart at hubroen vil stå også på neste liste.
Seniorrådgiver Snorre Henriksen i Artsdatabanken leder arbeidet med å revidere rødlista, slik de gjør hvert femte år.
Foto: Geir Mogen– Hubro har fortsatt en liten bestand i Norge. Det er trolig fortsatt en nedgang i enkelte områder. For at hubro skal tas ut av rødlista må vi se nesten en dobling i bestanden fra dagens nivå, sier seniorrådgiver Snorre Henriksen.
Han er prosjektleder for Norsk rødliste for arter 2015, som revideres basert på informasjon fra blant annet kartlegging i regi av Norsk ornitologisk forening. Utviklingen varierer i ulike deler av landet.
– I viktige hubro-områder som Nordland og Hordaland virker bestanden å være stabil, men i Møre og Romsdal og Troms kan det se ut som det har vært en tilbakegang, sier Henriksen.
Usikkert antall
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange hubroer det nå finnes i Norge.
– Siden hubro er en art som lever lenge og ofte ikke produserer unger hvert år, vil det ta tid å se bestandsendringer på grunn av tiltakene som gjennomføres nå, sier Mia Husdal i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland.
Foto: Fylkesmannen i Nordland– Dette er en sky fugl som har hekket i svært utilgjengelige områder. Derfor er kartlegging svært tidkrevende. Folk har brukt mye tid ute på kveldene for å lytte etter rop, sier Mia Husdal i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland.
– Dette forklarer mangelfull kunnskap om bestandsutvikling, bruk av området og årsaker til tilbakegang, sier Husdal som koordinerer handlingsplanen for hubro nasjonalt.
Det foregår nå flere studier med satellittmerking og overvåking.
Det er linjenettet på 22 kV som er farligst for hubroen. Ifølge NVE er det i Norge ca. 62. 000 kilometer luftledning, hvor mye av dette vil være piggisolatorer som er farlig for hubroen. I Hordaland ble det i et område med 17 hubroterritorier funnet 536 farlige stolper innenfor 12 kvadratkilometer fra hekkelokalitetene. Satellittmerking i Rogaland viser at hubroen i hekketiden har et hjemmeområde på 20 kvadratkilometer, og på vinteren over 40.
Foto: Jan Ove Gjershaug
