Hopp til innhold

Vil ikke ha flere oppdrettsanlegg

Kåfjord Arbeiderparti vil vite om oppdrettsanlegg er til skade for villfisken før de sier ja til flere anlegg i Lyngenfjorden i Nord-Troms.

Lakseoppdrett i Lyngenfjorden

Stadig flere fiskere påstår at lakseoppdrettsanlegg i Lyngenfjorden kan være til skade for gyteplassene for torsk.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Ordførerkandidat for Kåfjord AP, Trond Skotvold

Ordførerkandidat for Kåfjord Ap, Trond Skotvold, vil stanse flere oppdrettsanlegg i Lyngenfjord inntil de sjøsamiske rettighetene er avklart.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Kåfjord, Trond Skotvold, er klar i sin tale, og vil at føre-var-prinsippet gjelder ved etablering av oppdrettsanlegg.

– Vi må være på den sikre sida før vi gir klarsignal til flere anlegg, svarer Skotvold.

Han viser til påstandene fra fjordfiskere om at gyteområder for torsk er blitt ødelagt etter at oppdrettsanlegg er blitt etablert.

– Oppdretterne tror ikke på dette. Dermed må dette avklares før man sier ja til nye oppdrettsanlegg, sier Skotvold.

Men ordførerkandidaten mener at saka også må sees i forhold til sjøsamiske rettigheter.

– Også dette spørsmålet må avklares, svarer Skotvold.

– Gir flere arbeidsplasser

Oppdrettsnæringa i Norge er i vekst, og omsetter årlig i overkant av 40 milliarder kroner. Skotvold er enig i at dette gir arbeidsplasser.

– Men det gjør også kystfisket. Også dette er i vekst, svarer ordførerkandidaten som tidligere har vært NHO-leder i Troms.

  • Hør:

– Kystfiske er en kulturbasert næring i hele Lyngenfjord som det er viktig å ta vare på, sier Skotvold.

– Er dette bare et valgflesk som Kåfjord Arbeiderparti kommer med?

– Nei, det er det ikke. Hvis jeg blir valgt som ordfører så skal jeg jobbe for at dette blir gjennomført i kommunen, svarer Skotvold.

Gir ros til Arbeiderpartiet

Arvid Lilleng, leder for Storfjord sjøsameforening

Leder for Storfjord sjøsameforening ønsker at flere politiske partier følger Kåfjord Ap sitt initiativ.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Arvid Lilleng som er leder for Storfjord sjøsameforening og Fjordfolket, roser initiativet fra Kåfjord Arbeiderparti.

– Dette har vi kjempet for siden oppdrettsanlegg kom til Lyngenfjorden. Både fjordfiskere og laksefiskere har merket nedgang i fisket etter at oppdrettsanlegg kom til Lyngenfjorden. Og vi er redd for at oppdrettsanlegg også har skadet gyteområdene for torsk, sier Lilleng.

Håper på mer støtte

Arvid Lilleng håper nå at alle politiske partier i Kåfjord, Lyngen og Storfjord slår følge med Kåfjord Ap.

– Vi kan ikke godta at det kommer flere oppdrettsanlegg i fjorden da vi ikke vet konsekvensene for villfisken, forklarer Lilleng.

Lerøy Aurora AS som eier lakseoppdrettet i Kåfjord, sier i en e-post at de ikke har mulighet å kommentere saka på grunn av ferieavvikling.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.