Hopp til innhold

– Blir bare lakseskitt igjen

Det planlegges ny oppdrettslokalitet i Varangerfjorden – men den er ikke ønsket av alle.

Svaberg ved havet

I Varangerfjorden i Nesseby kommune planlegges det nye oppdrettsanlegg, men ikke alle vil ha dem dit. (Bildet av den vakre Varangerfjorden er tatt utenfor Vadsø.)

Foto: Løken, Bård / Samfoto

– Det viser seg at når oppdretten forlater sine lokaliteter, så blir det igjen bare lakseskitt, og kanskje en død fjord, særlig i grunne fjorder, frykter fisker og leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen.

Han stiller seg derfor svært skeptisk til at Villa Arctic ønsker å ha en fjerde oppdrettslokalitet innerst i Varangerfjorden. I stedet mener Johansen det bør satses mer på lukkede merder på land.

Stort engasjement

Det var Sørsiden bygdelag som hadde invitert til åpent møte på rådhuset i Nesseby, fredagskveld. Omkring 50 personer møtte opp på det tre timer lange møtet. Alt fra yrkesfiskere, fritidsfiskere, naturvernere, sametingsrepresentanter, og selvfølgelig kommunestyrerepresentanter og andre fra lokalbefolkningen hadde samlet seg på rådhuset.

Bjarne Johansen

Leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen, vil ikke ha flere oppdrettsanlegg i Varanger.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK


Engasjementet var ikke fraværende på møtet. Flere uttalte at de ikke er imot oppdrett, men imot oppdrettsanlegg som kommer så langt inn i fjorden. Mange mente at det dermed kunne innebære at tradisjonelle fiskeplasser risikerer å bli stengt for lokalbefolkningen.

Overrasket over motstanden

Oppdrettsansvarlig i Villa Arctic, Michel Guajarolo, var overrasket over at det var så stor motstand mot den planlagte nye lokasjonen for oppdrett.

– Jeg er litt overrasket over at det er så mye motstand. Vi kommer med åpen informasjon, og folk må være trygg på at vi driver på en god og bærekraftig måte, betrygger Guajarolo.

Han påpeker at de har fått godkjent lokasjonen for oppdrett, uten at det har kommet noen anmerkninger på det. I tillegg vektlegger han at det er streng kontroll med oppdrett.

Michel Guajarolo

Oppdrettsansvarlig i Villa Arctic, Michel Guajarolo, betrygger med at oppdrett ikke er så farlig som mange vil ha det til.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Problemet med oppdrett er at det er mye omtale i media, og det er mye usannheter og rykter som går rundt næringen, men faktisk så er det en av de mer kontrollerte virksomheter i Norge sammen med oljeindustrien.

Ønsker åpen dialog

Samtidig påpeker Villa Arctic mannen at det er viktig å ha en god dialog med dem som bor rundt oppdrettsanleggene.

– Vi ønsker å ha en åpen dialog med lokalbefolkningen, slik at vi kan forklare våre planer, slik at de kan se at vi driver bedriften på en bærekraftig måte.

Villa Arctic har tidligere overfor Finnmarken påpekt at kommunene bør få mer penger igjen for å huse oppdrett. Da ikke ved at oppdrettsselskapene skal betale mer, men at mer av den avgiften selskapene betaler til staten går til kommunene.

Nå er det ikke stort mer enn skatten fra arbeiderne på anleggene som kommunene nyter godt av.

Påpeker økning av lakselus

Det er særlig lakselus og lakserømming som fiskerne og elveforpakterne mener er den største trusselen i forbindelse med lakseoppdrett.
Johansen i sjølaksefiskeforening trekker fram at tidligere var lakselusindikatoren for Finnmark grønn, det vil si svært lite til ingen lakselus per villaksyngel, mens de siste tre årene har indikatoren blitt justert til gul, som vil si moderatmengde lakselus.

Lakselus

Etter at oppdrettsanleggene kom til Finnmark har mengden lakselus økt.

Foto: Marit Hommedal / Scanpix


– Det må man ta i betraktning når man skal vurdere om man vil ha en ny oppdrettslokalitet.

Opptil kommunen

Om det blir nytt oppdrettsanlegg eller ei i Nesseby er mye opp til kommunen som bestemmer over arealet i kommunen.

– Vi venter til høringsuttalelsene kommer inn. Jeg vil ikke forskuttere hverken hit eller dit. Det var et fint møte, og vi venter til vi har fått sett nærmere på saken, sier ordfører Knut Store (Ap).

Selv om oppdretten kan bidra med arbeidsplasser, så mener Store at de viktigste arbeidsplassene er det fiskerne som har.

– De viktigste arbeidsplassene er fiskerne. Så får vi se nå om det er plass til de som er kommet til senere, sier han, og sikter til oppdretterne.

Passer de sammen med vanlige fiskere?

– Det kan hende. Først må man samtale, og forhøre seg med Fiskarlaget.

Store mener at dialogen mellom oppdretterne og fiskerne så langt ikke har vært tilstrekkelig. Han ønsker derfor å få til et fellesmøte mellom de to partene.

Knut Store

Nessebyordføreren, Knut Store (Ap), vil foreløpig ikke ut med om kommunen kommer til å gå for nye oppdrettsanlegg i den nye lokaliteten eller ei.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Utenfor Revholmen

Tidligere har fiskerne selv påpekt at det er lokaliteten som Arctic Villa nå vil ha nye merder i som er det mest passende. På møtet kom det fram at de nå mener denne lokaliteten ikke er den mest passende likevel. En av grunnene kan være at fisken har kommet tilbake til finnmarksfjordene de senere år.

Lokaliteten det gjelder er utenfor Revholmen. Arealet som er satt av til anlegget er et godt stykke fra Revholmen mot Nyelv, og fra Revholmen og mot Naskholmen.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum