Hopp til innhold

Må jobbe heltid for å beholde unge innen samisk idrett

I helgen hadde Samisk idrettsforbunds ting samling i Hetta i Finland. Der diskuterte de blant annet hvor samisk idrett er på vei. Hør hele saken her.

Samisk idrettsforbund

Asllat Paltto, Berit Oline Jannok og Berit Rannveig Nilsen i Samisk idrettsforbund.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK Sápmi

– Jeg kan si så mye som at vi må jobbe heltid med idrett, for å kunne beholde unge innenfor idretten. Og vi må også jobbe for å få flere unge med i idretten. Vi ser at dagens unge og ungdom ikke er like aktive nå, som unge og ungdom før var. Så vi har en viktig jobb å beholde de ungene og ungdommen som driver med idrett, sier Leder i Samisk idrettsforbund Norge, Berit Rannveig Nilsen.

Samme situasjon i Sverige og Finland

I Sverige har de det likens, det forteller Berit Oline Jannok.

– Vi har det likens i Sverige, og det som fungerer bra i Sverige, er sommerlekene som vi arrangerer. I det arrangementet så deltar det veldig mange unge og ungdom og foreldre. Men i idretten er det mye opptil foreldrene, at foreldre er selv aktive og som ønsker at ungdommen skal drive med idrett, sier hun.

Leder i Finland, Asllat Paltto, sier at foreldre har mye å si om barna driver med idrett.

– Før har det vært at i de eldre klassene så har det vært veldig mange deltakere, men nå har det snudd. Nå er det flere deltakere i de yngre klassene. Og det er samme i Finland, at foreldrene har mye å si. Hvis man klarer å få en gruppe til å begynne med idrett, så kan den gruppen bli større. For da ser unge og ungdom at det er mange som driver med idrett. Så vi må klare å beholde dette miljøet. Jeg har startet en gruppe i Inari i Finland, og den gruppen har etter hvert blitt større. Og slik får vi flere andre unge med, og slik blir det flere unge som starter med idrett, sier Paltto.

Paltto forteller at sekretariatet har vært til stor hjelp.

– Vi ser at hvor mye sekretariatet i Samisk idrettsforbund i Norge vært til hjelp for oss i Finland. For det har fungert systematisk og den har vært stabil. Og når man har sekretariat i en fast stilling som jobber med forskjellige saker, så er det veldig nyttig, også i idretten, sier han.

Det er bare i Norge hvor dere har sekretariat, er det sånn at dere når mer i Norge enn i Sverige og Finland?

– Vår organisasjon er veldig stabil, og stabiliteten kommer av at vi har en sekretariat som fungerer. Og slik har vi mulighet til å skaffe penger som sikrer at vi rapporterer hva vi bruker pengene til. Og det er bra at vi som er i organisasjonen slipper å gjøre dette i fritiden. Sekretariatet er veldig viktig, slik at alt fungerer systematisk, sier leder i Norge, Berit Rannveig Nilsen.

I Sverige har de hatt en tung økonomisk situasjon.

– Vi har tenkt at vi skal jobbe mot å opprette et sekretariat, men vår økonomiske situasjon har vært tung. Det å søke og få penger har tatt veldig mye tid, sier Berit Oline Jannok.

Paltto sier den største utfordringen er å få forbundene samlet.

– Den største utfordringen er få samlet alle de fungerende samiske foreningene. Å få de foreningene til å være aktivt med i hele driften. Som for eksempel i de regionale forbundene som fungerer aktivt, at de fungerer i flere grener og ikke i bare en, sier han.

  • Hør hele saken (på samisk):
    Sami valastallama boahtteaigi

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat