Hopp til innhold

Vil endre rigid lov

Statssekretær Raimo Valle går inn for å endre matrikkelloven, slik at kommunene kan få bruke tospråklige gate- og veinavn.

Vassdalsveien Áravuomebálggis og Raimo Valle

Det er slike tospråklige gate- og veiskilt Kartverket mener er ulovlig.

Foto: Fotomontasje: Mathis Eira og Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil snakke med mine kolleger her slik at denne saken kan løses. Vi må tilpasse lover og regelverk slik at de passer inn i de nåværende oppfatningene i samfunnet vårt, sier statssekretær Raimo Valle i fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Statssekretæren reagerer på at Statens Kartverk går imot bruk samisk-norske gate- og veinavn, som de mener er ulovlige .

– Kommunene har ikke lov å vedta parallellnavn, har fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg, uttalt.

I følge Berg må adressenavn være entydige, slik at disse ikke skaper forvirring – og slik at disse kan lagres i databaser.

– Kartverket er på ville veier

Kartverkets nei til tospråklige samisk-norske veiskilt har fått den påtroppende lederen i Norsk Målungdom til å reagere .

Vebjørn Sture

Vebjørn Sture, leder i Norsk Målungdom.

Foto: Odin H. Omdal

– Statens kartverk gjør seg vrange inntil det komiske når de hevder at flerspråklige vegskilt er «forvirrende», Vebjørn Sture, påtroppende leder i Norsk Målungdom.

Målungdommens leder er ikke imponert over at kartverket etter hans mening nå vil pålegge tospråklege kommunar å holde seg til étt-språklige skilt.

– Å skilte veger på både norsk og samisk er et viktig tiltak, både for å heve statusen for samiske språk, men også for å gjøre samisk synlig i hverdagen for de som brukar det. Kartverket demonstrerer en helt åpenbar mangel på forståelse for hvordan det er å være i en språklig mindretallssituasjon, argumenterer Vebjørn Sture.

– En merkelig sak

Statssekretær Raimo Valle mener at Kartverkets nei til strider imot folks rettsoppfatning og regjeringens mål om å synliggjøre det samiske språket.

Arne Olav Berg

Arne Olav Berg, fylkeskartsjef i Finnmark og Troms.

Foto: Pressebilde / Kartverket

– Jeg synes at denne saken er merkelig. Regjeringen ønsker å synliggjøre samiske stedsnavn og at samisk språk er i bruk i samfunnet, påpeker Valle.

Kartverket viser til den såkalte Matrikkelloven når de sier nei til tospråklige gate- og veiskilt.

– Når det gjelder bruk av navn i adresser, så må man velge enten det ene eller andre språket, forklarer fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg.

Miljøverndepartementet støtter Kartverket tolkning av loven i denne saken. Sametingsråd Vibeke Larsen er av en helt annen oppfatning og hun sier at også hun vil jobbe for at loven blir endre, slik at tospråklige gate- og veiskilt blir lovlige i fremtiden.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP