Hopp til innhold

Vikingsentrum bebodd av samer

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer.

Sagaspelet i Steigen

Den samiske historien i Steigen er lite synliggjort. Her et bilde fra Steigen sagaspill.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Det mest interessante var å trekke fram samer som bodde på Burøya rett utenfor Steigen kirkested på Engeløya, det stedet som vi alltid hører om som høvdingesete og tingplass. Men for bare 200 år siden bodde det samer ute på Burøya. Det hadde vært interessant å finne ut hva de gjorde og drev med.

Eva-Ditte Donat

– Det blir flere kvelder med samisk historie, sier Eva-Ditte Donat fra Nordlandsmuseet, som var med å arrangere temakvelden.

Foto: Idar Kintel / NRK

Det sier Eva-Ditte Donat ved Nordlansmuseet, som sammen med Steigen Historielag arrangerte temakveld om samiske slekter i Leinesfjord i Steigen.

Mange etterkommere

Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante.

– Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya. Han har mange slektninger i Steigen, Sørfold, Hamarøy, Lødingen og i Sverige. Jeg kan ennå ikke svare på hva han drev med. Et spørsmål er jo om han for eksempel hadde rein på den ytterste øya i Steigen. Men det var netto verdi i hans dødsbo, det var ikke et verdiløst bo.

Samisk slektsforskning utfordrende

Berg Mikkelsen forklarer at samisk slektsforskning er utfordrende med tanke på samenes levemåte. Samene krysset landegrensene for eksempel mellom Norge og Sverige, og i tillegg dro de nord og sør mellom ulike kommuner.

Peter Berg Mikkelsen

Peter Berg Mikkelsen har drevet med slektsforskning i 22 år. – Timene flyr når jeg holder på med dette.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Historisk sett kjøpte ikke samene gårder slik som bumenn, da mange flyttet med rein. Derfor kan man ikke følge slekten på en gård. Det kunne bli slik at de døpte ett barn i Hamarøy, ett i Steigen og noen i Jokkmokk. Slik var det også i områdene i Steigen. Man kan ikke bare gå i bøkene på svensk side og så ha oversikt over hele familien.

- Det er ikke så lett, for i kirkebøkene så er det ikke alltid slik at det står at de var samer - selv om de var det.

Samisk historie lite kjent

Donat sier at den samiske historien ikke er så veldig godt kjent i Steigen.

– I Steigen er fokuset veldig stort på den norrøne historien. Vi hører mye om vikingetida og jernalderen, men vi vet jo at det ikke bare var norrøn befolkning i Steigen - men at det også fantes samisk befolkning.

Synnøve Solbakken

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var blant deltakerne på temakvelden om samiske slekter i steigen.

Foto: Idar Kintel / NRK

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var en av rundt 30 oppmøtte på temakvelden og synes kvelden var kjempeinteressant.

– Jeg har drevet litt slektsforskning selv, og jeg vet jo at vi har samiske aner. Og når jeg hørte Peter skulle komme, så var jeg bare nødt til å komme å høre på. Det er veldig interessant å få vite hva som er bak i tiden.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.