Urfolksstammer bygger samfunn på kasinoinntekter

På et område de fikk tildelt av staten for over 150 år siden, lever urfolksgruppen Nah-Gah-Chi-Wa-Nong i Fond du Lac fortsatt sammen på et gitt, geografisk territorium i Minnesota i USA.

Her har de med tiden utviklet et helt eget samfunn med skole, arbeidsplasser, helsetjenester og kollektivtransport.

De siste 20 årene har elementære institusjoner blitt driftet av inntekter fra egne kasinoer, hvor også mange av beboerne arbeider.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

• Les også: Kurt Seaberg om det å være samisk i USA

Presidenthelt

– Vi tok over naturlige ressurser som jakt og fiske på 60-tallet, da staten fant ut at urfolkssamfunn som oss skulle få muligheten til å leve selvstendig. Endelig skulle vi selv få drifte nødvendige institusjoner, samt få penger til å gjøre det.

Det er Karen Diver som forteller. Hun er «Chairwoman» i Fond du Lac, sjef på godt norsk.

På kontoret til sjefen henger diplomer fra Harvard University, samt et bilde av henne sammen med Barack Obama. Det bildet er hun stolt av.

– Vi har alle her stor respekt for Obama, som har brukt mye ressurser på å evaluere urfolks-situasjoner. Men ledere kommer og går, og noen som ser på oss annerledes kan ta over.

Diver er ikke bekymret for fremtiden. I dette lokalsamfunnet har de bygget opp nødvendige tiltak som helsesentre, eldrehjem, apotek, skoler, college etc.

Her lever de sine liv, uten unødvendig innblanding i det amerikanske samfunnet generelt.

Allikevel husker hun godt hva som skjedde på 90-tallet, da det ble diskutert hvorvidt disse samfunnene skulle få håndheve egne lover og regler.

Som en følge av diskusjonen, startet flere stammer rundt omkring i USA med bingo. De håpet at det ville hjelpe å spe på økonomien som skulle komme alle i samfunnet til gode, i frykt for at de ville motta mindre og mindre støtte fra staten.

– Stammene ga aldri opp muligheten til å gjøre ting selv, slik det opprinnelig var bestemt. Statene rundt saksøkte dem, og sa at det ikke var slik det kunne gjøres, forteller Diver.

• Les også: Solveig Johnson om sin samiske bakgrunn

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Møter motstand

Urfolket tapte samtlige rettssaker. Men de fant et smutthull; hvorfor er gambling tillatt nasjonalt, men ikke på urfolksterritorium? Staten kunne ikke svare for seg, og ut av det blå dukket kasino etter kasino opp, klare for å tjene inn penger til helsevesen og skole.

Stammene så en mulighet for å sørge for deres egne småsamfunn, uten å være avhengige av økonomisk støtte fra staten.

– Allikevel er det ikke alle som valgte å starte opp. Noen mener det går imot religion og deres kulturelle bakgrunn. Ulike stammer ser ulikt på det, forklarer Diver.

Den innovative ordningen har ikke bare blitt møtt med ros. Skarpe tunger bruker ord som spillavhengighet og selvmotsigende økonomisk system.

På nettsiden Stop Predatory Gambling (SPG) skrives det at kasinoene er uærlige, ødeleggende for innbyggerne i lokalsamfunnet og at de medvirker til økte klasseforskjeller.

Lederen i SPG, Les Bernal, forteller til avisen The Ellsworth American at «(...) dette er spill som ikke er til å stole på. Jo mer penger du putter inn, jo mer taper du».

Karen Diver sier derimot at de bare får positive tilbakemeldinger på kasinoene.

– Men hva med spillavhengighet, bidrar ikke Fond du Lac til det blant egne innbyggere?

– Nei. Vi følger godt med, og om vi ser at noen spiller for mye, nekter vi dem. Vi kjenner alle våre kunder her, så vi har god kontroll.

– Kommer det ingen utenifra for å spille?

– Det er mest lokale folk, som vi kjenner til.

• Les også: Chris Pesklo produserer lavvoer i USA

Vanskeligere tider

Nah-Gah-Chi-Wa-Nong i Fond du Lac forventer ikke at sekken med penger fra kasinoene skal vokse.

De er forberedt på at de i årene fremover må finne andre inntektskilder enn gambling og spill.

De er føre var, og har sørget for å åpne opp en snekkerbedrift, tre radiobedrifter og en bensinstasjon, hvor overskuddet kommer samfunnet til gode.

Det er ikke bare på kasinoene innbyggerne jobber. Thomas Howes arbeider tett med Diver, og tar seg av saker som omhandler stammens naturressurser. Han er fornøyd med at han og familien får muligheten til å bo og arbeide i Fond du Lac.

– Jeg jobber for mine folk i mitt hjemland. Det liker jeg, sier han.

Ifølge Diver er Fond du Lac nemlig Minnesota´s nest største arbeidsgiver.

– Det er viktig at vi ikke forventer at dette skal vare. Urfolk i USA har aldri hatt noe vi har verdsatt som vi ikke har blitt fratatt.

Skarpe tunger til tross, Karen Diver ønsker å vise frem alt de har fått ut av inntektene fra kasinoene. Hun nevner noe:

– Vi blir flinkere på å verdsette vårt språk og kultur. Det å ta vare på identiteten vår. Nå har vi fått muligheten til å fokusere mer på slikt i undervisningen, takket være mer penger og mer ressurser.

– Og hva fungerer ikke i dette stammesamfunnet?

– Vi opplever som mange andre urfolkssamfunn problemer som følge av boardingschools og seksuelle overgrep. I tillegg sliter vi med å finne ut av hvordan vi kan helbrede smerten i folks hjerter.

Usikker fremtid

«Chairwoman» er klar over at mange misliker ulike stammers økonomiske system. Hun er ærlig på at det ikke finnes noe som bare er positivt, da også kasinoer.

– Hvor mye tjener dere på kasinoene?

– Det vil jeg ikke si.

– Er det mye?

– Det er nok til at vi klarer oss.

Neste skritt videre for Nah-Gah-Chi-Wa-Nong blir å investere i helsetjenester for urfolk som ikke bor i nærheten. De ønsker å tilby lege og andre nødvendigheter til mennesker som ikke er en del av samfunnet geografisk sett. Det ser de for seg å gjøre med andre inntektskilder enn kasinoene.