Hopp til innhold

Tre nybygg skaper entusiasme i Kautokeino

Tre nybygg er under oppføring i Kautokeino i disse dager, noe ordføreren er svært glad over. – Dette skaper aktivitet, større handel og positivitet.

Ordfører Klemet Erland Hætta er glad over at det bygges i Kautokeino

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta (innfelt) er glad over nybygginger i Kautokeino. Her er det nye omsorgssenteret i Kautokeino, som skal tas i bruk i august.

Foto: Fotomontasje/NRK

Nylig har arbeidet med ny tannklinikk og ny Coop-butikk kommet i gang i Kautokeino. Coop-butikken skal være ferdig i uke 48, i god tid før julehandelen. Den nye tannklinikken blir litt forsinket, og skal være ferdig i februar/mars neste år.

I tillegg holder Kautokeino kommune med å bygge et nytt omsorgssenter, som skal ferdigstilles i midten av august.

– Det er veldig bra at det bygges i Kautokeino. Dette liker vi og det kan være litt motivasjon både for næringslivet og befolkningen. Dette ønsker vi mer av, sier ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta.

Kommunen sparer med nytt bygg

Omsorgssenteret skal inneholde 12 leiligheter, pluss mye fellesareal og sansehage/uteareal. Bygget skal være i forbindelse med eksisterende eldreboliger.

– Det blir et utrolig flott bygg for de som skal bo der, og en fin arbeidsplass for de ansatte. Alt er tilrettelagt sånn at man får gjort en bra jobb i et godt arbeidsmiljø.

Det nye omsorgssenteret skal føre til besparinger for kommunen, selv om ingen faste stillinger ramler bort.

– Vi får litt endringer i turnusordningen, som gjør at man får færre folk i arbeid der og besparelser for kommunen. Vi mister ikke årsverk, men må ikke bruke så mange ressurser. Man får en mer effektiv arbeidsmåte, i tillegg til at man får ta i bruk og gi tjenester til helsesenteret, som er ved siden av.

Her skal det bygges ny tannklinikk

Her på tannklinikk-tomta har man kommet i gang med graving.

Foto: Åse Pulk/NRK

Etterlengtet tannklinikk

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta er også fylkestingspolitiker, og har vært med på å vedta at det skal bygges ny tannklinikk i Kautokeino. Han er veldig fornøyd med at man endelig er i gang med bygget.

– Den er etterlengtet, både for de som jobber der og de som skal få tannpleie. Dagens lokaler er alt for dårlige, så det var kjærkomment at man fikk i gang prosjektet.

Byggeprosjektet er kommet i gang for en måneds tid siden, men det har vært opphold på byggeplassen i to uker av ulike årsaker. Blant annet fant man en hovedvannledning der som ikke skulle går der og må flyttes. I tillegg er ikke arbeidstegninger helt ferdige ennå, forteller prosjektleder Hugo Henriksen i SB Utvikling. De regner med at det andre uka i juni igjen skal være full drift på byggeplassen.

Tomta til Coop Kautokeino

Her holder man på å klargjøre tomta hvor nytt Coop-bygg skal bygges.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Får et bedre tilbud

For en uke siden begynte man å rydde tomt til ny Coop-butikk. Totalinvesteringen til Coop blir på 29 millioner kroner med inventar og utstyr. Det er bare dagligvareavdelingen som flytter til ny butikk når den står ferdig i slutten av november. Byggmix flytter inn i de gamle lokalene til dagligvarebutikken.

– De kommer med en ny kjede, Coop Extra, som jeg antar vil skape et godt tilbud til kommunen, sier ordføreren og viser til at Extra har billigere varer og større utvalg enn dagens Coop Marked.

Tannklinikken og Coop-butikken bygges ved siden av hverandre i området mellom idrettshallen Báktehárji og Statoil-stasjonen. Ordføreren sier at alle investeringene tilsammen er i 100 millioners-klassen.

– Da drypper det litt på næringslivet og befolkningen i Kautokeino, sier en glad ordfører. Han vet ikke om nybyggene skaper nye arbeidsplasser, men han er fornøyd med at dagens ansatte får bedre arbeidsforhold i fine, nye lokaler og at nybyggene skaper et bedre tilbud både til lokalbefolkningen og tilreisende.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK