Hopp til innhold

Nå bærer han sin kofte med stolthet

I 42 år skjulte han sin samiske bakgrunn. Familien var redd han skulle bli mobbet for sin etnisitet. Først nå har han turt å stå frem. Det gjøres med stolthet.

Tore Solli

På Alternativmessa i Tromsø får Tore vist frem sin relativt nye kofte. Det er ikke lenge siden han ikke eide en slik, og også holdt skjul på sin samiske bakgrunn.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Han heter Tore Severin Who-ha-li Solli, en 44 år gammel mann fra Narvik. Hele livet har han levd med vissheten om at han er samisk.

- For to år siden tok jeg motet til meg. Det var på tide å vise hvem jeg egentlig er.

Livsendring

Tore er på plass på Alternativmessa i Tromsø. Strategisk plassert ved den mest folksomme plassen ved messa, selger han selvlagde, symbolske smykker basert på samisk historie.

- Så fin du er i kofte, det er gledelig å se deg i den!

En dame rusler forbi, og gir Tore en rask klem. Han blir glad for komplimentet. Det er tydelig flere som setter pris på hans valg om å "stå frem" som same. Akkurat dét er ord han selv har valgt å bruke.

- Det høres kanskje rart ut, men det finnes nok mange "skap-samer" rundt omkring i dette landet. Jeg var en av dem.

Tore Solli

Tore Severin Who-ha-li Solli designer og lager samisk-inspirerte smykker. Denne helgen har han stilt de ut på Alternativmessa i Tromsø.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Etnisitet

Da Tores far var yngre, ble han mobbet for å være same. Han ville skåne sin sønn for det samme, og hjemme ble familien enige om at den samiske kulturen ikke skulle snakkes om, og iallefall ikke pleies og verdsettes. Den skulle ties om.

- Det var ikke noe vi snakket om hjemme. Det var et ikke-tema.

Det er også grunnen til at Tore ikke snakker samisk, eller aldri var eier av en kofte. Den eneste måten han fikk oppleve samisk kultur på, var gjennom sine besteforeldre. De var mer åpne om at de var sjøsamer, selv om ikke heller de sto klart og tydelig frem som nettopp det.

Ved å delta på Alternativmessa, har Tore tatt et konkret valg om å være åpen om sin kultur, tilhørighet og historie. Der stiller han ut samiske smykker som sammen med andre produkter og tjenester tiltrekker nysgjerrige mennesker fra hele Nord-Norge.

Mobbing

Tore bærer ikke nag til sine foreldre for ikke å ha introdusert han for den samiske kulturen han egentlig skulle vært en del av. Han er bare glad for at han nå har valgt annerledes.

- Jeg forstår dem godt. De gjorde det de kunne for å skåne meg fra mobbingen de selv opplevde.

- Er det fortsatt slik at samer blir mobbet og trakassert? Er ikke den tiden forbi?

- Man så nok mer av det før. Allikevel er det ikke uvanlig at det skjer i områder hvor det bor færre samer blant andre nordmenn.

Da Tore giftet seg for to år siden, tok han et valg som skulle endre livet hans på flere måter. Han valgte å ikke lenger holde hemmeligheten om hans samiske identitet skjult, og stilte opp i kofte i sitt eget bryllup.

Bryllup

Da Tore giftet seg med Sabina Trældal for to år siden, var det første gang han stilte opp i kofte. Nå bruker han den så ofte han kan.

Foto: Privat

- Mamma synes kofta var kul, smiler Tore.

Foreldrene aksepterte valget Tore tok. Det var det ikke alle familiemedlemmer som gjorde.

- Vi tar alle våre egne valg om hvordan vi vil leve livene våre. Så enkelt er det.

Hva er alternativt?

Alternativmessa er et sted hvor Tore stolt får vist frem sin samiske kultur. Endelig kan han bære kofte uten å være redd for tilbakemeldinger, og endelig kan hobbyen hans som smykkedesigner få fullt utspring.

For Tore kom den alternative biten inn lenge før han sto frem som same. Allerede i ungdomstiden begynte han å meditere, uten selv å være klar over at det faktisk var det han gjorde.

Samtale

Lisbeth Mariansdatter står på samme stand som Tore under Alternativmessa. For henne er alternativt individuelt, og ingenting som trenger å ha med det samiske å gjøre.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Men på spørsmål om samisk kultur og historie kan relateres til det alternative, er svaret klart:

- Åh, nei! Mange samer er ikke alternative, og tror ikke på slikt. Eller ... De mener iallefall at de ikke er det.

- Og hva mener du ?

- Det er vanskelig å definere alternativt. Jeg tror alle er alternative på hver sin måte.

- Har det vært ekstra vanskelig for deg å stå frem som same, ettersom du i tillegg er alternativ? Det er jo et omdiskutert begrep...

- Det alternative hos meg ble mer synlig for andre etter jeg kom ut av same-skapet. Det alternative og det samiske er meg, og det å kombinere de to tingene gjør at jeg nå virkelig kan vise hvem jeg er. Så kan folk selv definere hva det å være alternativ egentlig betyr.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK