Hopp til innhold

Smittet av insekt som trenger igjennom menneskehud

Ti barn i Vest-Finnmark har blitt smittet av reinbrems. I verste fall kan synet rammes. Hammerfest sykehus har imidlertid kontroll på situasjonen. Barna følges opp av spesialister.

Hammerfest sykehus

Leger ved Hammerfest sykehus har avdekket smitte av reinbrems.

Foto: NRK

Pal Ivan

Avdelingsoverlege Pal Ivan ved Hammerfest sykehus.

Foto: Torgrim Halvari

Avdelingsoverlege Pal Ivan ved barneavdelingen på Hammerfest sykehus forteller at de har fått henvist barn både fra innlands- og kystområder.

– Vi har mistanke om infeksjon som har endt opp med at de har vært smittet av reinbremslarve. Det er lite data på dette i Norge fra tidligere, og det er ikke systematisert, sier han til NRK.

Barna er i alderen fem til ti år. De fleste er fra Alta og Hammerfest, men også barn fra Kautokeino og Porsanger er rammet.

– De følges opp med behandling og etterkontroller. Så langt har vi ikke påvist alvorlige komplikasjoner hos noen, opplyser overlegen.

Pasienter med uklare symptomer

Ivan forteller at flere leger rundt om i kommunene hadde pasienter med uklare symptomer.

– Noen av disse ble henvist til oss. Hos oss var det noen som gjorde mer enn vanlig, og disse bidro til en avklaring, sier avdelingsoverlegen.

Reinbrems er en insekt som kan trenge gjennom menneskehud.

– Insekten trenger gjennom huder på mennesker, og kan da lage en betennelsesreaksjon hos mennesker. Det er denne betennelsesreaksjonen som gjør at det kan bli påvist hos mennesker også. Etter diagnosen kan man gi en spesiell type antibiotika som tar knekken på parasitten, sier legen.

Pal Ivan sier han ikke kjenner til at infeksjonen kan smitte fra menneske til menneske.

– Viktig å påvise

Avdelingsoverlegen sier det er viktig å påvise infeksjonen.

– Antibiotikaen fungerer ganske effektivt. Problemet er at hvis man ikke får påvist at det er slik infeksjon, så kan det ta lang tid å behandle. I verste fall kan man konsekvensene bli mer alvorlige hvis det aldri blir oppdaget, sier Ivan.

Han har ingen formening om hvordan barna har fått infeksjonen.

– I samarbeid med veterinærer og folk som er spesialister på sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker, kartlegger vi dette bedre. Vi har invitert fastlegene til å sende pasienter med slike symptomer til oss. Slik kan vi sette våre medarbeidere til å granske dette videre, sier Ivan.

Henvises til øyespesialist

Avdelingsoverlegen ved Hammerfest sykehus sier at det går rimelig bra med barna.

– Flere har hatt plagsomme symptomer. Disse har ikke lignet på vanlige ting, og derfor har det vært greit for dem å få det avklart. Noen har hatt en hevelse i ansiktet som kanskje har vært oppfattet som en allergisk reaksjon, sier han til NRK.

Pal Ivan forteller at barna har blitt henvist til sykehuset på grunn av kuler og hevelser i huden som har kommet og gått.

– Slike hevelser kommer som en reaksjon fra kroppens immunsystem. De fleste sees i ansiktet, men de kan også forekomme andre steder. Personer med aktuelle symptomer må vurderes hos fastlege eller legevaktslege som så henviser videre, sier han til NRK.

Sykehuset vurderer også eventuelle senvirkninger av reinbrems.

– Alle barna blir kanalisert videre til øyelegespesialist. Undersøkelsen foregår på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, sier Ivan.

Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk