Hopp til innhold

Suksess i år også

– Det blir jo folkefest i bygda, sier leder i Karasjok Motorklubb, Per Tommy Eideng, når han blir spurt om hvorfor de arrangerer Karacrossen.

Snøscootercross i Karasjok

Her er et videoklipp fra ett av dagens mange løp.

Det har vært en årelang tradisjon at Karasjok MK har arrangert stadioncross i Karasjok påskelørdag, og i år er heller intet unntak.

Per Tommy Eideng

Per Tommy Eideng.

Foto: Anders Kalstad / NRK

Mange deltakere


Eideng forteller at de har litt over 80 deltakere i år.

– Det er veldig mange fra Finland, noen fra Sverige og noen fra Norge.

En av de norske deltakerne er 17 år gamle Joakim Olsen fra Karasjok. Hans interesse for scootercross startet med faren.

–Det var slik at pappa drev på med det når han var yngre, og jeg har alltid hatt lyst til å prøve. Første løp kjørte jeg vel det året jeg fylte 12, og har vært hektet på sporten siden., sier han.


Håper på en god plassering


Joakim forteller at han har vunnet nesten alle løp han har deltatt på norsk side av grensen denne sesongen.

Joakim Olsen

Joakim Olsen

Foto: Anders Kalstad / NRK

– I Norge har jeg vunnet nesten alt, noen tredjeplasser har jeg også fått. Var litt mer uheldig i løpene jeg kjørte i Sverige.

– Har vunnet de to heatene mine i dag, og satser på å vinne det siste. Skal også kjøre røverheatet og håper på en topp 5 plassering, da skal jeg si meg fornøyd.

Hvorfor deltar du på Kara-X?

– Dette arrangementet er jo det beste, man finne ikke noe bedre, sier han med et smil om munnen.

Verdensmester på besøk


I år har de fått verdensmester Adam Renheim på besøk. Svensken har for andre året på rad blitt kåret til verdens beste.

Adam Renheim

Adam Renheim

Foto: Anders Kalstad / NRK

– Jeg ble verdensmester for andre året på rad i år. Det er jo noe av det tøffeste på får tak i på denne siden av Jorda, sett bort ifra USA.

Renheim har deltatt i mange løp denne sesongen, og når er Kara-X ett av dem.

– Har vel kjørt om lag 15 konkurranseløp. Tapte to av dem, kom på andreplass i det ene løpet og det andre der klarte jeg ikke å kvalifisere meg til finalen, men utenom disse har jeg vel vunnet alt.

Han forteller at han ble oppringt av arrangørene av scootercrossen i både Kautokeino og Karasjok og spurt om han ville delta, og det ble til han har kjørte begge løpene. Han er ikke helt fornøyd med dagen resultater, men håpet at det skulle endre seg i løpet av dagen.

– I dag har jeg hatt veldig dårlige starter, og løpene har vært tøffe. Det har ikke gått så kjempebra hittil, men her såper at det snur seg mot slutten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK