Samisk kirkeråd reiser i disse dager rundt i Norge med Verdens villmarksfond (WWF) og Greenpeace om Statoils tjæresand-prosjekt.
Formålet med turnéen er å fortelle hvilke uheldige konsekvenser tjæresandutvinningen har for urfolk i området, og hvordan det påvirker klimaendringene.
- Les også:
– Bruker ressurser og penger feil
Kautokeino menighetsråd mener Samisk kirkeråd går miljøaktivistenes ærend i en aktivistisk form og at det er feil, sier leder Inga Gunhild Buljo Kemi og nestleder Nils Henriksen i Kautokeino menighetsråd.
– Vi mener at kirkerådet bommer sterkt på hvordan de bruker sine ressurser og penger, sier Henriksen til NRK Sápmi.
Henriksen mener at Samisk kirkeråd bør begynne å bry seg mer om saker som er viktige for samisk kirkeliv.
Mener Greenpeace er mot urfolk
– Se hva de har gjort med samisk duodji, som har hatt bråstopp på tilgang til selskinn, sier nestlederen av menighetsrådet.
Han påpeker at Greenpeaces aksjoner har bidratt til at samisk duodjinæring mangler tilgang på selskinn, som går utover en samisk næring. Det er ikke lenger like enkelt å sy selskinnssekker, votter og andre produkter som tradisjonelt er brukt blant mange samer.
Forsvarer ikke Statoil
– Vi har ingen behov for å forsvare Statoil. Vi vil bare påpeke at Statoil har støttet samene gjennom tildeling av økonomiske midler til prosjekter i Samisk høgskole. De konsulterer også Sametinget når deres aktiviteter berører samiske områder..
Nestleder i Kautokeino menighetsråd, Nils Henry Henriksen, mener at det er mange utfordringer i samisk kirkeliv som Samisk Kirkeråd bør prioritere.
Foto: Mette Ballovara / NRK– Vi er kritiske til hvordan Samisk kirkeråd går miljøaktivistenes ærend i en aktivistisk form, og bryter med måten for hvordan moderne miljøvern drives, nemlig i møterom, mener menighetsrådet.
Videre kaller menighetsrådet det et paradoks at Samisk kirkeråd ikke har noen konsultasjoner med samiske menigheter, mens Statoil har konsultasjoner med Sametinget.
Etterlyser engasjement for lokale saker
– Samisk kirkeråd bidrar faktisk med denne prioriteringen på nasjonalt plan til å usynliggjøre utfordringer i samiske menigheter, sier Nils Henriksen.
Han etterlyser engasjement fra kirkerådets side på saker som har mye å si for kirkeliv i de samiske områdene.
– Vi vil nevne at Kautokeino menighet har mistet 25 prosent av trosopplæringsmidler som etter nasjonal beregningsformel tilhører menigheten, men som regionalt ble kanalisert til andre.
Vanskelig å se noe positivt
– Videre er vi fratatt kirketolkstillingen i Máze menighet, uten noen form for problematisering fra Samisk kirkeråd. Det må nevnes at Máze er en tradisjonell samiskspråklig bygd som trenger en stabil og forutsigbar samisk-norsk kirketolktjeneste, påpeker han.
Generalsekretær i Samisk Kirkeråd, Tore Johnsen avviser kritikken fra Kautokeino menighetsråd.
Foto: NRKMenighetsrådet i Kautokeino sier at det i et slikt perspektiv blir det vanskelig å se hva Samisk kirkeråd har bidratt positivt med inn i samiske menigheter og de etterlyser et nasjonalt råd som aktivt bidrar i konkrete problemstillinger som oppleves som aktuelle.
– Vi har et ansvar
– Vi i Samisk Kirkeråd er ikke enig i den kritikken, sier generalsekretær Tore Johnsen og vektlegger at de skal jobbe med ulike saker, ikke bare lokale saker, men også større saker som for eksempel tjæresandprosjektet.
– I bibelen står det at man det enkelte mennesket skal ta vare på guds skaperverk og tjæresandutvinningen er den verste oljoutvinningen som fins, sier Johnsen.
Til kritikken om at kirkerådet samarbeider med Greenpeace, sier Johnsen at det er naturlig å jobbe sammen med nettopp Greenpeace fordi de jobber så hardt mot tjæresandutvinningen, som går hardt utover urfolk i området.
