Hopp til innhold

Statskog og Sametinget underskrev ny avtale

Den nye avtalen mellom Statskog og Sametinget skal legge til rette for å styrke dialogen mellom utbyggingsaktører og samiske rettighetshavere ved endret arealbruk.

Gunnar Olofsson og Aili Keskitalo

Statskogs styreleder Gunnar Olofsson og sametingspresident Aili Keskitalo underskrev i forrige uke den nye avtalen.

Foto: Rolf Magnus W. Sæter / Newswire

– Vi mener at dette vil bidra til å bedre prosessene i kontakten mellom utviklingsaktører og reindrifta i arealutbyggingssaker, sier sametingspresident Aili Keskitalo og Statskogs styreleder Gunnar Olofsson i en fellesuttalelse.

Samarbeidsavtalen ble undertegnet tirsdag 13. januar 2015.

Den første samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog ble underskrevet i 2012.

Forutsigbare rammer

Den nye avtalen gjelder for tre år og i avtalen heter det at «denne samarbeidsavtalen inngås uten at dette kan forstås å innebære en avklaring av spørsmål knyttet til samenes rettigheter til landområder og ressurser i deres tradisjonelle områder».

  • Avtalen forholder seg til vedtekter og føringer som er gitt for Statskog SF.
  • Avtalen uttrykker full respekt for folkerettens vern av samenes rettigheter i kraft av sin kultur, historie, sine tradisjoner, politiske strukturer og særlig rettigheter til landområder og ressurser.

Formålet med samarbeidsavtalen er å etablere forutsigbare rammer for kontakt mellom Statskog SF og Sametinget.

Kontakten mellom partene skal bidra til å utvikle felles forståelse for partenes arbeidsområder og legge til rette for å oppnå Sametingets tilslutning til Statskog SF sine grunndisponeringer, samt bruk og utnytting av de fornybare ressursene på eiendommene.

– Vi ønsker å motivere utbyggings- og industriaktører som vil operere i tradisjonelle samiske områder, om å oppnå enighet med samiske rettighetshavere, for eksempel reindrifta. Konkret betyr dette at vi forventer at næringslivet søker dialog og enighet med eksisterende rettighetshavere på arealeneDet er ikke lenger tilstrekkelig å bare forholde seg til myndighetsprosessene, understreker sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK