Hopp til innhold

Sørsamene med egen nett-TV

Nett-TV for lulesamiske ungdommer har vært vellykket. Nå viderefører Noeri-TV satsingen for sørsamisk språk.

Nuoraj-TV på settet

Noeri-TV skal lage videoer for sørsamiske ungdommer.

Nuoraj-TV er nett-tv for unge i lulesamisk område. Målet er å få ungdommer til å bruke språket. Denne satsingen gjøres nå også for sørsamiske unge, gjennom Noeri-TV.

Prosjektet Noeri-TV er et forsøksprosjekt som ble påbegynt tidligere i høst og som i første omgang skal vare ut dette året.

Av ungdom, for ungdom

Jon Isak Lyngman Gælok

Redaktør for Noeri-TV, Jon Isak Lyngman Gælok.

Foto: Idar Kintel / NRK

Redaktøren for det sørsamiske tilbudet synes dette er bra for et språk som ikke høres og synes så mye i samfunnet.

– Tilbudet er det samme som det som har vært for det lulesamiske området. Vi legger ut små filmer som vi ungdom lager for ungdom. Så kan folk få se og høre språket på nett, noe som er med på å synliggjøre språket, sier Jon Isak Lyngman Gælok.

Lyngman Gælok er videojournalist for den lulesamiske Nuoraj-TV og redaktør for den sørsamiske Noeri-TV.

Den sørsamiske satsinga har fått tilskudd på 225.000 kroner fra Nord-Trønderlag Fylkeskommune.

– Jeg tror satsinga er viktig for det sørsamiske språket, som jo sees og høres lite. Det er bra at noe blir publisert på Youtube. Om prosjektet Noeri-TV blir videreført er opp til tilskuddsgiverne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nuoraj-TV opptak

Ungdommer produserer selv videoer på sitt eget språk.

Foto: Idar Kintel / NRK

Gir språket verdi

De sørsamiske seerne synes det er bra at det nå tilbys nett-tv på sørsamisk. Gjennom dette høres og ses språket i større grad og språket får større verdi.

Ina-Theres Sparrok

Noeri-TV kan bli til hjelp for sørsamisk språk, sier Ina-Theres Sparrok.

Foto: Privat

– Det synes jeg er veldig bra. Jeg tror at Noeri-TV blir et positivt bidrag for sørsamisk språk. Det gjør at samisk ikke blir brukt bare hjemme og på skolen, men at det også blir synliggjort på TV, internett og på sosiale medier, sier Ina-Theres Sparrok.

En suksess

Lulesamiske Nuoraj-TV kan etter oppstarten høsten 2010 betegnes som en suksess. Nuoraj-TV har mer enn 135 000 visninger på sine videoer, og selv om bare cirka 1200 mennesker bruker lulesamisk så liker over 1000 personer deres facebook-side.

– Jeg vet ikke om alle som liker vår facebook-side er lulesamer, men hvis man måler det slik så ser man at dette er et tilbud som folk liker.

Prosjektet Nuoraj-TV i lulesamisk område har blitt finansiert av Sametinget, Nordland Fylkeskommune, Tysfjord kommune, Fylkesmannen i Nordland, Internasjonal Samisk Filmsenter (nå Filminstitutt) og Nordlaks. Prosjekteier for prosjektene Nuoraj-TV og Noeri-TV er Julev Film AS.

Gælok akter å fortsette jobben for å styrke samiske språk.

– Så lenge folk prater lulesamisk og sørsamisk, så må man forsøke å jobbe for språket.

Nuoraj-TV filmer

Nuoraj-TV gjør opptak til adventstiden.

Foto: Idar Kintel / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK