Hopp til innhold

Skoleledelse med lovbrudd

En fersk tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Finnmark avdekker flere lovbrudd ved den Samiske videregående skolen i Karasjok.

Samisk videregående skole
Foto: Piera Balto / NRK

Kritikken rammer først og fremst skolens ledelse, men skolens styre går heller ikke fri, for styret har jo det overordnede ansvaret for drifta av skolen.

Temaet for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Det er dette arbeidet som tilsynet har sett nærmere på, og resultatet må være graverende lesing for både rektor og skolens styre.


Her er noen av punktene som inngår i tilsynets påviste lovbrudd som tilsynet pålegger rettet innen 7. juni i år:

  • Skoleledelsen er ikke godt nok involvert i det daglige systematiske arbeidet.
  • Begrepet “krenkende atferd” har ingen felles forståelse:
    – Fylkesmannen vurderer at siden Samisk videregående skole i Karasjok ikke har hatt en prosess med sine ansatte om hva skolen legger i krenkende atferd, og kjenner lite til hva skolen egentlig legger i tolkningen av det.
  • Mange ansatte, ulike elever og ulike kontekster gjør at de ansatte tolererer krenkende atferd ulikt.
  • Fylkesmannen vurderer derfor at skolen ikke har gode nok rutiner for evaluering av skolemiljøarbeidet.
  • Tiltak for å forebygge det psykososiale skolemiljøet fins, men de er ikke godt nok systematisert. Skolens ledelse må ansvarliggjøre den enkelte ansatte, følge opp dette, og se til at de forebyggende tiltakene faktisk skjer på egen skole. Dette blir ikke gjort på Samisk videregående skole i Karasjok, slår rapporten fast.

Dømt rektor

Mannen som besitter rektorfunksjonen ved skolen, ble under elgjakta i 2012 anmeldt, og i fjor høst fikk han en dom mot seg i tingretten.

Der ble han dømt for å ha hatt «skremmende eller plagsom opptreden» ovenfor andre. Rektor ble i tillegg dømt for brudd på våpenlovens bestemmelser om forsvarlig oppbevaring av våpen. Dommen ble anket, men lagmannsretten opprettholdt dommen og straffeutmålingen, kr. 20 000,- i bot eller 15 dager i fengsel.

Skolens fagforeninger har tidlig i høst, sendt et brev til styret hvor de mener

Olav Sara Nikkinen

Lokalleder for Skolenes landsforbund i Karasjok, Olav Sara Nikkinen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

rektorens tilknytning til avsagt dom i tingretten, kunne være til skade for skolens omdømme.

Leder for lokallaget Skolenes landsforbund i Karasjok, Olav Sara Nikkinen, konstaterer at den dømte rektoren fortsatt sitter i rektor stolen og etterlyser tiltak og kontakt med styret:

– Jeg syns det er egentlig påfallende at ikke styrets leder, eller styret i sin helhet, tar dette her opp med fagforeningene slik at vi kunne diskutert oss fram til en god løsning både for rektor og for de ansatte ved skolen.

Jobber med saken

Styreleder, Anton Dahl, for de samiske videregående skolene i Karasjok og

Anton Dahl

Styreleder for de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, Anton Dahl.

Foto: NRK

Kautokeino, sier til NRK at styret jobber med saken, men da dette er en personalsak, vil arbeidet være unndratt offentligheten. Han vil ikke si noe om rektoren får fortsette i jobben.


Når du nå ser tilbake på saken, hvor riktig var det å la han fortsette i rektorstillingen mens saken verserte i rettsapparatet?

– Ja selvfølgelig, når vi ikke hadde noe avsagt dom på han, da skal det mye til for at man skal be en rektor slutte. Vi hadde ikke nok grunnlag for å gjøre det, og ikke har det vært så veldig snakk om det heller.

Men hadde det ikke vært mulig å få han omplassert inntil rettskraftig dom var avsagt?

– Vi har ikke sett det som en nødvendighet.

Justorgets anbefaling


Justorget.no mener arbeidsgiver har flere muligheter i en sånn situasjon:

– Dersom det er kurant for arbeidsgiver å finne en annen og mindre drastisk løsning enn suspensjon, vil ikke nødvendighetskriteriet være oppfylt. Et alternativ til suspensjon som arbeidsgiver må vurdere i forbindelse med nødvendighetskriteriet, er muligheten for midlertidig omplassering av arbeidstaker til annen stilling eller andre arbeidsoppgaver.

Men en slik omplassering har ikke vært en aktuell problemstilling for styret. Derfor har det heller ikke vurdert om suspensjon eller en permitering ville tjene saken.

– Ikke rettskraftig dom

NRK Sápmi har også tidligere forelagt spørsmålet til styreleder, Anton Dahl, om hva han akter å gjøre med rektoren mens saken hans befinner seg i rettsapparatet.

Svaret har begrenset seg til et utsagn om at «styret ikke kan gjøre noe så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom».

I påvente av endelig dom, har altså rektoren blitt sittende som leder ved skolen, og det har han også gjort selv etter at lagretten den 14. januar i år, avviste klagen og fastslo at dommen blir opprettholdt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK