Skjoldehamndrakten er lulesamisk

- Dette er ei samekofte. Det er jeg ikke i tvil om. Dersom noen sier dette er en bunad eller noe annet så får dem bare tro det, men jeg er overbevist om at dette er ei samekofte, sier Aline Mikkelsen.

Skjoldehamndrakten ble funnet etter torvstikking i 1936 på Skjoldehamn i Andøy i Nordland, og har vært datert til 1400-1500-tallet. Men nå viser ny forskning at drakten sannsynligvis er eldre og skriver seg fra rundt 1050.

Drakten har i mange år vært oppbevart i Bergen, og nå har Lofotr Vikingmuseum på Borg i Lofoten rekonstruert drakten, og mastergradsstudent Dan Halvard Løvlid ved Universitetet i Bergen har forsket på draktens bakgrunn.

Drakten har tidligere blitt sammenlignet med gamle kjente norrøne drakter, men nyere forskning viser at det flere trekk som peker i retning av at drakten kan være samisk.

Klare trekk med dagens lulesamiske kofte

Den rekonstruerte drakten vises for første gang for offentligheten i disse dager.

Duodjeekspert (ekspert på lulesamisk håndverk) og nestleder i Landsorganisasjonen Sámiid Duodji, Aline Mikkelsen er en av dem som har sett den rekonstruerte drakten.

Hun er overbevist om at drakten er ei samekofte som har klare trekk til dagens lulesamiske kofte.

Men arkeolog Lars Erik Narmo ved Vikingmuseet på Borg er ikke like tydelig i sin konklusjon. Han vil ikke konkludere om dette var en samisk drakt, norrøn eller en blanding.

Aline Mikkelsen bygger sin konklusjon på flere trekk ved drakten som peker mot ei lulesamisk kofte slik vi kjenner den lulesamiske kofta i dag.

- Drakten har akkurat samme teknikker som på kofta. Hodeplagget er lik en tradisjonell lulesamisk njálmmefáhtta, en capelignenede skulderkappe som brukes utenpå kofta, og åhtså, barmåpningen fremme i kofta er nokså lik barmåpningen på den lulesamiske kofta både med hensyn til fargevalg og dekor, forteller Mikkelsen.

Hun peker også på vevteknikkene som et sentral element som peker i retning av lulesamiske veveteknikker.

- Det ser ut som beltet er laget av det som vi kaller låhtåmteknikk, dvs. flamming, og avslutningen på beltet er nokså lik det lulesamiske koftebeltet med snurreteknikk og tre dusker.

- Kommagbandene er vevde, kjent i lulesamisk som viŋgok-veveteknikk, dvs. vevd band med plukkede mønstertråder. Dette er en typisk samisk veveteknikk, og fargevalget er også likt, sier Mikkelsen.

I tillegg til veveteknikkene henviser Mikkelsen også til buksa som er rekonstruert.

- Det er en fiehtarbukse, dvs. en bukse uten kile og med livbånd som er et kjent klesplagg i lulesamisk klestradisjon.

Lulesamisk kommagmodell

Og mest av alt kan kommagene som personen hadde på beina knyttes til lulesamisk sømteknikk, mener Mikkelsen.

Da hun hører at funnet består av ei såle som er delt i to antar Aline Mikkelsen at personen ikke hadde på seg kommager, men skaller. Skaller er vinterfottøyet blant samene og er sydd av reinskinn med hårene på.

- Hvis kommagene har vært skaller er dette en ganske typisk lulesamisk modell i og med at det har en søm som er utovervendt og med sannsynligvis kuskinn i mellom sømmen. I lulesamisk område syr man skallene med utovervendt søm, mens i nordsamisk område sys skallene med innovervendt søm.

- I tillegg blir skalletuppen/kommagtuppen mindre jo lengre sør man kommer, og denne her tuppen er en kommagtupp som vi bruker i vårt område.

- I tillegg er sømmen bak på kommagen typisk lulesamisk. På nordsamiske kommager finnes gjerne en egen liten bakdel, mens lulesamisk kommagmodell ikke har det.

- Så kommagen er sydd helt likt en typisk lulesamisk kommagmodell, forteller Mikkelsen.

Støtte fra faghistorisk hold

Og duodjeeksperten får støtte til sin teori av faghistoriker og bygdebokforfatter Johan Borgos.

Borgos som holder på å skrive Vesterålens historie forteller at han allerede for tjue år siden hørte at Skjoldehamndrakten kan være samisk.

- Men noe fasit finnes ikke, fordi drakten er fra 1050.

Når drakten er så gammel har vi verken norske eller samiske klesplagg å sammenligne med. Men vi vet at det var sjøsamer i Vesterålen i den tiden, og derfor heller jeg til den oppfatningen at drakten mest sannsynlig er samisk, sier Borgos.

Modellen av Skjoldehamndrakten er en vandreutstilling innenfor Museum Nord sitt virkeområde, og etter det NRK Sámi radio har grunn til å tro kommer den til Tysfjord og vil bli vist ved Tysfjord museum i begynnelsen av 2010.