Hopp til innhold

Samiske barn utsettes for grov mobbing i Alta

"– Samehore!" Dette er bare et eksempel på hva samiske barn kan få høre i skolegården på ungdomsskolen i Alta.

Video nsps_upload_2009_11_19_20_37_45_826.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Mobbinga skal foregå både verbalt og fysisk. Se nett-tv over.

Foreldrene og rektoren er bekymret for mobbingen.

GULDAL: GIVSSIDEAPMI ALTTAS

"Din fjellfinn", er et annet uttrykk som samiske barn ofte får slengt etter seg av andre barn.

– Mobbingen skjer på ulike måter. Fra verbal mobbing med sjikanering til trusler og grove voldsepisoder.

Det forteller en av de seks foreldrene som NRK Sámi Radio har snakket med. Foreldrene ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

– Gjenspeiler foreldrenes holdninger

Alta ungdomsskole
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

De er ikke i tvil om at samiske barn er lettere utsatt for mobbing enn andre barn.

– Mobbingen skjer ikke bare i skolegården. Men også på nett, forteller en annen mor.

Hun tror at barna ofte gjenspeiler det som skjer rundt om i private hus.

Jeg har opplevd mange diskusjoner rundt kjøkkenbordene i private hjem om ulike konflikt saker. Diskusjonene skjer i barnas påhør, og samer blir ofte stemplet som årsaken til at konflikter oppstår. Det være seg i snøskuterkjøring eller i næringskonflikter mellom reindriftsutøvere og bønder. En slik generalisering fører til en stadig lavere terskel for mobbingen av samiske barn.

– Vanskeligere livssituasjon

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Selv om rektor Øystein Røsland tar signalene på alvor, så tror han ikke at mobbing er noe stort problem på ungdomskolen i Alta på et generelt grunnlag.

Han ønsker ikke å kommentere enkelepisoder, men bekrefter likevel at det prosentvis er flere samiske barn som blir mobbet på skolen.

– Jeg tror at samiske barn på Alta ungdomsskole ofte har en vanskeligere livssituasjon og skolesituasjon enn andre norske barn. De går på en norsk skole i et norsk samfunn. De lever i Finnmark der det ikke er lett å være samisk i norsk område, sier Røsland.

Det første han reagerte på da han flyttet til Alta for 40 år siden, var at det blant altaværinger nærmest var legitimt å gjøre narr av samer. Etter hans mening er denne situasjonen ikke blitt endret i løpet av den tida han har bodd i Alta.

– Det virker som om det er tillatt å fleipe med og hetse samiske næringer og samisk kultur, sier Røsland.

Advarer foreldrene

Leder i Konfliktrådet for Vest-Finnmark, Elin Fredriksen, mener at barna ofte gjenspeiler holdninger som foreldre har.

– Barn er veldig lojal i forhold til sine foreldre. De vil ofte ta foreldrenes standpunkter med seg ut i sitt barnesamfunn.

Fredriksen maner voksne og foreldre å være forsiktige med hva de prater om i barnas påhør.

– Små gryter har også ører, advarer Fredriksen.

Korte nyheter

  • Lissietseegeme-dajvh lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh

    Daelie lea voestes aejkien maehtebe vuejnedh gaajhke lissietseegkeme-soejkesjh Nöörjesne. Areaale lea seamma stoerre goh dah 100 stööremes jaevrieh laantesne.

    Aarebi idtjimh maehtieh gaajhke soejkesjh vuejnedh, menh daelie maehtebe bïegkefaamoevierhtieh, faamoesïevh, biejjiefaamoedajvh jïh skåajjegeajnoeh orre kaarhtesne vuejnedh.

    25 proseente lissietseegkemijstie goh soejkesjamme lea hæhtjoeh.

    – Taalh leah tjïelke. Feerh jïjnje lissietseegkemh lea soejkesjamme, klijmaministeere Andreas Bjelland Eriksen jeahta.

    Jeahta dah byöroeh hæhtjoeh våålese prijoriteradidh, jïh edtjieh lissietseegkemh fornybar energijeste prijoriteradidh.

  • 120 000 ruvnno doarjjan mearrasámi gaskkustanprošektii

    Sámediggeráđđi lea juolludan 120 000 ruvnno doarjjan searvái Forbundet Kysten mii galgá mannat mearrasámi gaskkustanprošektii eahpeávnnaslaš kulturárbbi birra, čállá Sámediggi pressadieđáhusas.

    Prošeakta galgá duođaštit ja oččodit čállojuvvot mearrasámi terminologiija smávvafatnasiidda, ja earenoamážit klinkafanasterminologiija.

    Mihttomearrin lea buvttadit gaskkustanávdnasiid mat galget leat olahahttit digitálalaččat resursan buohkaide geat háliidit eanet dieđuid klinkafanasárbevieru birra.

    Forbundet Kysten galgá ovttasbargat Mearrasiiddain dán prošeavttas.

  • 120 000 kroner i støtte til sjøsamisk formidlingsprosjekt

    Sametingsrådet har bevilget 120 000 kroner i støtte til Forbundet Kysten til et sjøsamisk formidlingsprosjekt om immateriell kulturarv, skriver sametinget i en pressemelding.

    Prosjektet skal dokumentere og få nedskrevet sjøsamisk terminologi på småbåter og spesielt klinkbåtterminologi.

    Målet er å få produsert et formidlingsmateriell som skal være digitalt tilgjengelig som resurs for alle som er interessert i mer kunnskap om klinkbåttradisjonen.

    Forbundet Kysten skal samarbeide med Mearrasiida om prosjektet.

    Forbundet KYSTENs landsstevne i Sandnessjøen
    Foto: Trond Carlsen