Hopp til innhold

Samisk navn på nasjonalfjellet får kommentarfeltene til å koke

I forrige uke skrev NRK at noen samer vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet. Det får kommentarfeltene til å koke.

Stádda / Stetind

Nasjonalfjellet Stáddá / Stetind befinner seg i Tysfjord i Nordland.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

En ting er sikkert. Samiske stedsnavn vekker følelser.

– Det kan bli for mye samisk noen ganger, skriver en person.

– I 2015? Skremmende å enda høre manges holdninger, svarer en annen.

Dette er noen av de flere hundre reaksjonene på Facebook etter at NRK i forrige uke skrev at samer ønsker å fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet Stáddá/Stetind.

– Hvorfor er det vanskelig at det skiltes både på norsk og samisk? Skulle gjerne hatt et svar, for jeg skjønner det ikke ...

For og imot samiske stedsnavn

Den siste tiden har samiske stedsnavn i Tysfjord vært et hett tema.

Det har blant annet vært to underskriftskampanjer for å fjerne et 20-talls samiske navn i området. Underskriverne mener at stedsnavnene er ukjente.

Blant disse det samiske navnet for nasjonalfjellet – Stáddá.

Man kan kort oppsummere reaksjonene på Facebook i to grupper. For og imot det samiske navnet:

– Det er ikke til skade for oss norsktalende om Stetind har to navn. To sterke flotte kulturfolk har levd side om side i lange tider. Det ene snakket samisk, det andre norrønt/norsk, og jeg skjønner ikke hvorfor noen blir så provosert over samiske navn!

– Vi bor nå i Norge og det heter Stetind. Eller skal vi ha navn på alle språk som befinner seg i Norge. Merk veier, gater og fjell på norsk. Ferdig med det.

Kommentarer til Stáddá-artikkel

Her er noen av kommentarene på Facebook.

Foto: Skjembilde

– Ikke synliggjøre samiske stedsnavn

Enkelte dokumenterer at det samiske navnet Stáddá har vært i bruk i lange tider.

Mens andre mener at motstanden mot samiske stedsnavn skyldes personer som vil gjemme vekk det samiske.

– Vel, det er mange som forteller at Stáddá er og har vært brukt. Jeg tror problemet her at noen ikke vil synliggjøre samiske stedsnavn, skriver en person.

Samisk navn en privatsak

Andre igjen mener samiske stedsnavn er en privatsak.

– Hva samene vil kalle fjellet for privat, blir nå deres sak. Men å på død og liv skal trompe igjennom å få samiske navn på alt er jo helt latterlig, skriver en.

– Det er latterlig at noen i det hele tatt kan tenke sånn, svarer en annen.

Ta vare på samiske stedsnavn

Og noen mener det er viktig å ta vare på samiske stedsnavn.

– Viktig påminnelse: husk å lære bort samiske stedsnavn til den oppvoksende slekt. Vår tilstedeværelse skal ikke la seg viske ut.

– Dersom vi skulle legge mest vekt på dem som IKKE vil snakke eller høre om samiske stedsnavn, ville det ikke være mange samiske stedsnavn igjen. Her i Ballangsmarka er det flere stedsnavn som jeg ikke visste om før jeg ble godt voksen. Men de ble jo brukt av noen. At et fjell eller et område har flere navn er jo ingen overraskelse. Så at det også er samiske stedsnavn på de fleste plassene er jo egentlig en helt naturlig.

Og noen rister på hodet av hele diskusjonen.

– Voi, voi. Og sånn går nu dagan ...

NRK har ikke vært i kontakt med personene, og derfor valgt å anonymisere kommentarene.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK