Hopp til innhold

Girjealmmuheamit sámegillii goarádussan

Girjelágádus ČálliidLágádus almmuha girjjiid dárogillii jos de čoggošii ruhta almmustahttit girjjiid sámegillii.

Forlagssjef John Trygve Solbakk sitter foran en bokhylle

ČálliidLágádusa beaivválašjođiheaddji John Trygve Solbakk ii loga iežaset nagadit almmustahttit girjjiid sámegillii go eai oaččo ollislaš ruhtadeami almmuhemiide Sámedikkis. Dál almmustahttet dárogillii jos de tiinnešedje veaháš mainna nagadivčče almmustahtttit muhtin girjji sámegillii

Foto: Piera Balto / NRK

( Gula ášši sáme- ja dárogillii vuolimusas dán siiddus/ Hør innslag på samisk og norsk nederst på siden)

ČálliidLágádusa beaivválašjođiheaddji John Trygva Solbakk muitala dili dál leat šaddan vel losibun almmustahttit girjjiid sámegillii. Dán lohká dannego Sámediggi lea dán jagi gáibidišgoahtán ahte jos Sámediggi galgá doarjut sámegielgirjái buvttadandoarjaga, de ferte girjelágádus gávdnat vel lássiruđá earrasajis. Girjelágádus galgá ieš máksit viđat oasi juohke sámegielgirjealmmustahttimis.

Ruhta ii gávdno

Dán dili lohká dagahan váttisin almmustattit ođđa girjjiid sámegillii. Iežas ii gal loga vel fuomášan gos ruđaid galggaš oažžut sámegielgirjjiid buvttadeapmái. Ášši lohká leat nu ahte jos sii Norgga Kulturráđis ohcet lassiruđa almmustahttit girjjiid sámegillii, de lohket doppe ahte Sámediggi dat galgá dáid ruhtadit. Diekkár vástádusa ožžot sii gos dal de jearášit ruhtaveahkki, de ruhta ii gávdno.

Sámediggi bidjan lassinoađi lágádusaide

Norgga Sámedikki kulturjuhkosa fágajođiheaddji Johan Matteus Triumf duođašta ahte Sámediggi dán jahkái lea mearridan ahte girjelágádusat galget ieža máksit viđat oasi goluin go buvttadit ja almmustahttet girjjiid sámegillii. Seammás lohká ahte Sámediggi lea dán jagi vuoruhan ruhtadit čáppagirjjálašvuođa girjjealmmustemiid.

Sámediggeráđđi áigu ođđasit guorahallat ášši

Henrik Olsen

Sámediggeráđđi Henrik Olsen muitala iežaset fuomášan makkár dillái sii leat dahkan girjelágádusaid mat almmustahttet girjjiid sámegillii. Áigot geahččalit rievdadit viđatoasse buhtadeami maid dál gáibidit lágádusain.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Sámedikkeráđđelahttu Henrik Olsen lohká iežaset ráđis leat fuomášan lágádusaid váttis dili viđatoasseruhtademiin. Danne áigot sii dán geahččalit rievdadit. Seammás lohká maid Henrik Olsen iežaset áddet ahte eai sámegielgirjjit vuovdde dan mađii ahte dáiguin dál lágádusat tiinnešedje.

Fuomášahttá lágádusaid ruhtadit viđatoasi iežaset bargguin

Son fuopmášahttá ahte lágádusat sáhttet dán 20 proseantta maid ieža galget ruhtadit, dása sáhttet bidjat bargguid maid ieža barget siskkáldasat dainna girjeprošeavttain. Sii áddejit bures ahte lágádusat eai fitne gosge lassiruhtadeami girjealmmustahttimiidda, go buohkat čujuhit dasa ahte Sámediggi dat galgá ruhtadit girjealmmustahttimiid.

Muhto ii son maidge dasa gal loga jos dal sámi lágádusat almmustahttet girjjiid dárogillii, go dáid girjjiide ii gal Sámediggi leat moge seaguhuvvon.

Sámediggi galgá ruhtadit girjealmmustemiid sámegillii

Sámedikki ovddasvástádus lea ruhtadit sámegielgirjjiid almmustahttima, ja sii áigot dál 2016 bušeahtas geahčadit mo sáhtašedje buoridit vejolašvuođaid lágádusaide oažžut Sámedikkis ollislaš ruhtadeami sámegielgirjealmmuhemiide. Ja boahtte jahkái leat sii maid bargamin ođđa strategalaš plánain, mii maiddái galggašii buoridit eara áššiid girjjálašvuođa dilis. Das lea earret eará sáhka doarjjaortnegiin lágádusaide, nu go girjjálašvuođadoarjagiin, girjebussedoarjagiin, ja mo lágádusaide livččii vejolaš addit ruđaid dovddusindahkat ođđa girjjiid.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK