Hopp til innhold

Davvipolas ráhkadan tv-programma

Eai leat vissa nu gallis geat besset dadjat ahte leat čuoigan Davvipolii. Muhto dal leat logis čađahan dan mátkki ja dan mii oaidnit boahtte dálvvi NRK super:is. Muhto dassái lea guhka vuordit, nu ahte govvideaddji Per Einar Grønmo muitala sii ledje doppe ráhkadeamen tv prográmma.

Skrugard på nordpolen

Sáisat Davvipolas.

Foto: Per Einar Grønmo / NRK

– Dat lea leamaš hui erenomáš mátkki, mun lean ovttain eará nieiddain leamaš govvejeaddji. Mii leat oktiibuot leamaš logis dán mátkkis, ja njealje dáin ledje mánát geat leat 13 jahkásaččat. Ja dát nuorat leat dat nuoramusat geat leat leamaš davvipolas, nu čájeha statistihkka. Muhto okta ruošša bárdni lea vel nuorát go dat norgga nuorát. Son lei guhtta mánu nuorat, muitala Per Einar Grønmo.

Guokte govvideaddji

Per Einar Grønmo muitala ahte soai leigga guokte govvideaddji geat govvideigga, ja ahte lei lossat gaikut bulkoriid.

Per Einar Grønmo og Håvard

Dá leaba Per Einar Grønmo ja Håvard, guhte lea buvttadeaddji. Sii leat bottu váldime.

– Mis ledje eanaš rusttegat daid bulkorin, ja moai dainna nuppi govvideddjiin lonuhalaime govvidit, mun govvidin juohke nuppi beaivvi. Nu ahte son guhte ii govvidan, son gaikkui dan lossa bulkora. Muhto dađistaga álge eará bargit, dego rešissevra, maiddái gaikut daid lossa bulkoriid. Ja moai geat govvideimme ean dárbbašan loahpas šat gaikut bulkoriid go govvideimme, dadjá son.

Ja Davvipolas lea garra dálki, mii dagahii ahte lei váttis govvidit.

Ingeborg filmer

Ingeborg filbme nuoraid vaikko lea biegga ja buolaš.

Foto: Per Einar Grønmo / NRK

– Dat stuorámus hástalus lei dálki, dat lei buolaš ja galbma biegga. Go doalat kámera, de fertet doallat kámera fáhcaid haga, dušše asehis suorbmefáhcaid vai olaha buot boaluid. Ja váikko lea automatihkka kámerain, de ferte ieš deaddit olu dain boaluin. Nu ahte dat lei munnje dat stuorámus hástalus, muitala Grønmo.

De som er med på ekspidisjonen

Dá leat dat njealje nuora geat čuige Davvipolii. Gurutbealde: Johannes, Elias, Johanne ja Erika.

Foto: Per Einar Grønmo / NRK

Sámebárdnái ii dovdo buolaš

Per Einar Grønmo dadjá vaikko lea buolaš, de dat ii gal dovdo sámebárdnái.

Helikopteret som frakter folk til nordpolen

Dát helikopter buktá olbmuid Davvipolii.

Foto: Per Einar Grønmo / NRK

– Dat dovdo bures go lea 20 buolašgráda, muhto sámebárdnái ii dahkan gal buolaš maidege. Mu mielas ii lean buolaš dat vearrámus, muhto biegga. Mun liikon buorebut go lea 20 galbmagráda, ovdal go dasa go lea 10 galbmagráda ja hirbmat biegga. Muhto dan biekkas eat beassan gal eret, dat bosui aivve.

Per Einar Grønmo på nådde nordpolen

Dá lea Per Einar Grønmo ollen Davvipolii.

Foto: NRK

– Vuosttaš beaivvi go vulggiimet, de gal lei beassášdálki. Muhto de álggi buolaštit beaivvis beaivái, ja dat buollašeamos lei 20 galbmagráda, muitala son.

Gávzi mehter guhkosaš sáisasat

Grønmo muitala ahte go sii vázze, de eai ábuhan geavahit biktasiid mat leat báhkasat.

Per Einar Grønmo på nordpolen

Per Einar Grønmo lea govven ieši Davvipolas.

Foto: Per Einar Grønmo / NRK

– Go mii vázzit de, de mii eat geavat daid stuorámus jáhkaid, jáhkaid main lea dolgi. De mii geavahit veaháš aseheappos jáhkaid, vai eat nu báhkkan go mii geassit lossa bulkoriid. Davvipola luondu lea erenomáš, dat leat olu suttit ja jiekŋat. Ja dat jiekŋa lea de šaddan sáissan, ja stuorámus sáisasat ledje čieža,gávzi mehter alladat, dadjá son.

– Mun ferten dadjat ahte dá lea dat stuorámus vásáhus maid mun lean vásihan, dán ii sáhte sulastahttit eará mátkkiiguin, dadjá Per Einar Grønmo loahpas.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK