Hopp til innhold

– Det gjør vondt å se dette

Nå er det for mye rovdyr i Troms, sier reineier Johan Anders Oskal.

levende kadaver

Hunnrein halvspist av jerv og forlatt levende.

Foto: Privat

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Like etter påske fikk lederen i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt Johan Anders Oskal se hunnreinen til sin far, spist opp halvveis av en jerv i fjellet Mauken i Målselv, Midt-Troms.

– Det gjør vondt å se halvspist rein som enda lever. Dette er dyreplageri på sitt verste, sier han.

Reinen ble funnet av en kjenning av Oskal, som ønsker å være anonym.

– Bildet er blitt delt gjennom sosiale medier, og det har florert både i Finland og Sverige i tillegg til Norge, sier han.

Den anonyme mener at det må ha vært jerv som har angrepet reinen.

–Det er spor på stedet som tilsier det, sier han.

– Ikke første gang

Det er ikke første gang reineieren ser en halvspist rein, som ennå er i live.

– Jeg har opptil flere ganger funnet rein som jerven har spist levende, og etterlatt reinen. Det er trist å se reinen pine på denne måten, sier Oskal.

En gang fant jeg rein som var spist helt inn i beinet til ryggmargen.

– Reinen hadde lagt seg for å dø, men var enda i live. Jeg blir både sint og lei meg når rovdyrene gjør slikt, sier han.

Oskal forteller at jerven ofte tar ut øynene til reinen, slik at reinen sirkler rundt og er lett å finne igjen.

– Det kan tenkes at jerven vil ha tilgang til fersk kjøtt i en lengre periode, og det er grunnen til at den ikke dreper reinen under det første angrepet, sier Oskal.

Opp mot flere hundre kadavre

Reineieren kan ikke si eksakt hvor mange rein som er blitt drept av rovdyr i den siste uken.

(saken fortsetter under bildet)

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal, leder i Stuoranjarga reinbeitedistrikt i Troms.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vi har registrert et par titalls rein som er drept bare i denne uken. For hele året kan det være opptil flere hundre, men det er vanskelig å si tall, siden det kan være kadavre som vi ikke har funnet, sier han.

Reineiere i Troms fikk i fjor rovdyrserstatning totalt på ti millioner kroner. Staten erstattet med andre ord 2500 rein, viser tall fra Direktoratet for naturforvaltning .

Mauken/Tromsdalen, som er det norske navnet på Stuoranjárgga reinbeitedistriktet, fikk 2,5 millioner kroner i rovdyrserstatning, for 635 rein som ble drept av rovdyr.

– Går ut over økonomien

Johan Ante Oskal synes det er trist at rovdyrene sliter ned på sin inntekt.

– Disse reinsdyrene som blir tatt av rovdyrene var beregnet til slakting, og det blir økonomisk tap for oss, sier han.

I fjor var det også mye rovdyr, men ikke så mye som i år.

– Vi har alltid hatt problem med rovdyrene. I fjor var det ikke så ille, men i år er det forferdelig mye, sier han.

Reineiere i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt i Troms har vent seg til rovdyrene, men det er kun en ting som nytter.

– Det er å skyte å rovdyrene, sier Oskal

Gode jegere

I reinbeitedistriktet er det flere som søker lov til å jakte på jerv og gaupe.

– Vi har gode jegere, men vi klarer ikke å fylle kvotene for rovdyrene som Staten har bestemt, sier Oskal.

Han mener tiden er inne for Staten legger opp til helikopterjakt i området, og profesjonalisere rovdyrsjakten.

I fjor ble det registrert nesten dobbelt så mange jerv i Troms og Finnmark, enn det som Staten hadde bestemt. 18 foryngelinger av jerv var blitt registrert, mens Staten hadde bestemt at området skulle ha kun 10 forynglinger av jerv, viser tall fra rovdata.no.

– Våres distriktet er like ved grensen til Sverige, som gjør det ekstra vanskelig å kontrollere bestandene til de ulike rovdyrene i området, avslutter Oskal.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK