Terroristen hadde skåret over ledningene på en motorbåt som lå ved kai på Utøya. Men han hadde ikke kastet årene.
De ble Ina Malenes redning. Hun rodde fra Utøya, mens kulene haglet rundt båten.
– Jeg er den samme
Fire måneder er gått, og Ida Malene sover godt om nettene. Enkelte dager er dog tyngre enn andre. Og det er litt rart å være en del av det store mediebildet:
– Det går forholdsvis bra, men jeg opplever både gode og dårlige perioder, og tankene går ofte tilbake til Utøya.
– Jeg tror egentlig ikke jeg har forandret meg så mye. Men jeg er nok blitt mer engstelig. Hører jeg en skarp lyd, skvetter jeg til.
– Jeg har fulgt nyhetene på TV, og alle spekulasjonene rundt alt i ettertkant av hendelsen. Det er litt rart å sitte å se at hele verden er opptatt av en hendelse jeg selv sto midt opp i.
Hele verdens øyne var rettet mot Norge og Utøya i dagene etter den 22. juli.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIXHør Ina Malene`s historie:
– Bra oppfølging på skolen
Ina Malene har planer om å bli make-up artist en dag, men først må hun gjennomføre utdanningen sin. Etter Utøya har det fra tid til annen vært tungt å gå på skolen, men hun berømmer innsatsen og hjelpen hun har fått ,både fra venner og fra skolen:
– Det har blitt en del fravær denne høsten, men jeg prøver å gjøre det så godt jeg bare kan på skolen. Det er det som teller. Og jeg har fått veldig bra oppfølging fra skolen.
– Da kom panikken
De aller første Ina Malene husker fra fredag den 22. juli er regnvær, og at det var vått og kaldt. Hun husker også at hun kom ut av teltet sitt, og var på vei ned mot hovedhuset, da det hele begynte:
– Jeg kom ut av teltet og så en mann skyte en annen. Folk begynte å hyle og løpe i alle retninger. Da kom panikken.
–Hva tenkte du når han begynte å skyte?
– Jeg tenkte; skjer dette virkelig?!? Dette kan ikke skje!
– Står det virkelig en mann der og skyter folk på denne lille øya?!?
– Jeg klarte nesten ikke å tro hva jeg selv hadde sett. Men etterhvert som jeg så hvordan folk reagerte, og så folk som bare rev av seg klærne og hoppet ut i havet og la på svøm, forsto jeg at dette var virkelig.
– Han hadde ikke tatt årene
En fremmed jente kom og tok Ina Malene i hånden, og sa at de ikke måtte finne på å legge på svøm, da det var altfor langt over til fastlandet:
– Hun tok meg i hånden, og sa vi drar for å ta en båt som ligger ved kaien. Vi løp mot båten, men der var det noen som hadde skåret over ledningene med kniv slik at motoren ikke startet.
– Vi hoppet likevel ombord i båten, han hadde ikke tatt årene, og vi begynte å ro vekk derfra.
– Da vi var kommet omtrent 70 meter fra land, begynte ham å skyte etter oss. Jeg hørte skuddene og kjente vibrasjoner i båten når den ble truffet. Vi la oss ned i båten for å dekke oss, og kom oss unna.
Ina Malene opplevde at robåten hun var ombord i, ble beskutt.
Foto: Nyhetsspiller– Fikk ingen svar
Ina Malene var blant de første som kom trygt i land på fastlandssiden, og hun roser innsatsen til alle som var involverte:
– De tok godt vare på oss da vi kom i land. Vi var vel de første som kom i land, og vi ble først tatt inn i en privat hytte.
– Jeg lurte på hvordan det gikk med de andre vennene mine der ute, om de i det hele tatt var i livet. Jeg forsøkte å ring flere, men fikk ikke noe svar. Jeg sendte SMSer, men fikk ingen svar på de heller.
– Først da jeg kom til Sundvollen, traff jeg igjen alle AUFerne fra karasjok. Alle hadde klart deg, og det var godt.
– Gleder meg over livet
Ina Malene holder på de gode minnene hun fremdeles har fra Utøya, og reiser gjerne tilbake:
– Jeg er glad i Utøya. Jeg drar gjerne dit igjen neste år for å hedre vennene mine som døde der.
– Verden må gå videre, og jeg skal bli make-up artist. Jeg gleder meg over livet, sier Ina Malene Tretnes til NRK Sápmi.
Hør Ina Malene`s historie:
