Hopp til innhold

Rodde fra kulene

Ina Malene Tretnes (19), synes det har vært merkelig å se sitt eget drama gjennom hele verdens medier.

Ina Malene Tretnes

– Jeg er glad i Utøya. Jeg drar gjerne dit igjen neste år for å hedre vennene mine som døde der, sier Ina Malene Tretnes.

Foto: Tor Máhtte Eira Mathisen, NRK

Terroristen hadde skåret over ledningene på en motorbåt som lå ved kai på Utøya. Men han hadde ikke kastet årene.

De ble Ina Malenes redning. Hun rodde fra Utøya, mens kulene haglet rundt båten.

– Jeg er den samme

Fire måneder er gått, og Ida Malene sover godt om nettene. Enkelte dager er dog tyngre enn andre. Og det er litt rart å være en del av det store mediebildet:

– Det går forholdsvis bra, men jeg opplever både gode og dårlige perioder, og tankene går ofte tilbake til Utøya.

– Jeg tror egentlig ikke jeg har forandret meg så mye. Men jeg er nok blitt mer engstelig. Hører jeg en skarp lyd, skvetter jeg til.

– Jeg har fulgt nyhetene på TV, og alle spekulasjonene rundt alt i ettertkant av hendelsen. Det er litt rart å sitte å se at hele verden er opptatt av en hendelse jeg selv sto midt opp i.

Utøya, pressedekning

Hele verdens øyne var rettet mot Norge og Utøya i dagene etter den 22. juli.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Hør Ina Malene`s historie:

– Bra oppfølging på skolen

Ina Malene har planer om å bli make-up artist en dag, men først må hun gjennomføre utdanningen sin. Etter Utøya har det fra tid til annen vært tungt å gå på skolen, men hun berømmer innsatsen og hjelpen hun har fått ,både fra venner og fra skolen:

– Det har blitt en del fravær denne høsten, men jeg prøver å gjøre det så godt jeg bare kan på skolen. Det er det som teller. Og jeg har fått veldig bra oppfølging fra skolen.

– Da kom panikken

De aller første Ina Malene husker fra fredag den 22. juli er regnvær, og at det var vått og kaldt. Hun husker også at hun kom ut av teltet sitt, og var på vei ned mot hovedhuset, da det hele begynte:

– Jeg kom ut av teltet og så en mann skyte en annen. Folk begynte å hyle og løpe i alle retninger. Da kom panikken.

Hva tenkte du når han begynte å skyte?

– Jeg tenkte; skjer dette virkelig?!? Dette kan ikke skje!

– Står det virkelig en mann der og skyter folk på denne lille øya?!?

– Jeg klarte nesten ikke å tro hva jeg selv hadde sett. Men etterhvert som jeg så hvordan folk reagerte, og så folk som bare rev av seg klærne og hoppet ut i havet og la på svøm, forsto jeg at dette var virkelig.

– Han hadde ikke tatt årene

En fremmed jente kom og tok Ina Malene i hånden, og sa at de ikke måtte finne på å legge på svøm, da det var altfor langt over til fastlandet:

– Hun tok meg i hånden, og sa vi drar for å ta en båt som ligger ved kaien. Vi løp mot båten, men der var det noen som hadde skåret over ledningene med kniv slik at motoren ikke startet.

– Vi hoppet likevel ombord i båten, han hadde ikke tatt årene, og vi begynte å ro vekk derfra.

– Da vi var kommet omtrent 70 meter fra land, begynte ham å skyte etter oss. Jeg hørte skuddene og kjente vibrasjoner i båten når den ble truffet. Vi la oss ned i båten for å dekke oss, og kom oss unna.

Video Utøya - i båt rundt Nakenodden

Ina Malene opplevde at robåten hun var ombord i, ble beskutt.

Foto: Nyhetsspiller

– Fikk ingen svar

Ina Malene var blant de første som kom trygt i land på fastlandssiden, og hun roser innsatsen til alle som var involverte:

– De tok godt vare på oss da vi kom i land. Vi var vel de første som kom i land, og vi ble først tatt inn i en privat hytte.

– Jeg lurte på hvordan det gikk med de andre vennene mine der ute, om de i det hele tatt var i livet. Jeg forsøkte å ring flere, men fikk ikke noe svar. Jeg sendte SMSer, men fikk ingen svar på de heller.

– Først da jeg kom til Sundvollen, traff jeg igjen alle AUFerne fra karasjok. Alle hadde klart deg, og det var godt.

flagg ved utøya
Foto: Roald, Berit / Scanpix

– Gleder meg over livet

Ina Malene holder på de gode minnene hun fremdeles har fra Utøya, og reiser gjerne tilbake:

– Jeg er glad i Utøya. Jeg drar gjerne dit igjen neste år for å hedre vennene mine som døde der.

– Verden må gå videre, og jeg skal bli make-up artist. Jeg gleder meg over livet, sier Ina Malene Tretnes til NRK Sápmi.

Hør Ina Malene`s historie:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK