Hopp til innhold

Politiker: – Smålig å motsette seg samisk navn på nasjonalfjellet

NRK skrev i går om Lotte Henriksen som vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet. Det skaper kraftige reaksjoner i lokalsamfunnet.

Stetind, Norges nasjonalfjell.

Det er full navnestrid om nasjonalfjellet Stáddá – eller Stetind som det også er kjent som.

Foto: Karin Amundsen

– Dette føyer seg inn i rekka over ting som ikke burde forekomme i 2015.

Ordene kommer fra kommunestyrepolitiker i Tysfjord, Jan Ivar Jakobsen (Felleslista), som i går leste en artikkel om at enkelte personer vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet Stáddá/Stetind.

– Debatter som dette, der majoriteten skal fjerne minoritetens navn på et så viktig fjell som nasjonalfjellet Stetind, er typisk fornorskning. Der man minimaliserer minoriteten som man ikke vil assosiere seg med – altså det samiske.

Jakobsen er ikke den eneste som reagerer. I går skrev NRK om en samiskspråklig som forteller at alle som prater samisk kjenner nasjonalfjellet som Stáddá.

Jan Ivar Jakobsen

– Det er smålig å motsette seg samisk navn på nasjonalfjellet, mener Jan Ivar Jakobsen, kommunepolitiker i Tysfjord (Felleslista).

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Ingen bruker Stáddá

Lotte Henriksen, som har signert på en underskriftskampanje mot samiske stedsnavn i ytre Tysfjord, hevder at det samiske navnet Stáddá ikke er i bruk av lokalbefolkningen.

Hun krever at det samiske navnet må trekkes tilbake.

– Jeg har aldri hørt at noen har brukt navnet Stáddá om Stetind. Verken mine slektninger eller naboer har brukt navnet Stáddá. Vi brukte navnet Stetind, forklarer Henriksen.

Lotte Henriksen

– Man kan jo ikke påstå at Tromsø skal hete Nordens Paris på kartet eller Oslo skal hete Tigerstaden. Det blir samme sak, mener Lotte Henriksen.

Foto: Privat

– Gammelt grums

Det er dette politiker Jan Ivar Jakobsen reagerer på, og mener slike stemmer bør ties.

– Det er en liten gruppe mennesker som fremdeles henger igjen i gammelt grums. Det er absolutt ikke representativt for resten av befolkningen, sier Jakobsen, og fortsetter:

– Samfunnet er egentlig kommet lengre enn som så, men jeg blir opprørt over at slike ting som dette skal få spalteplass i media. Det høres ut som at det er mange som er i mot Stáddá-navnet. Men det er ikke slik. De er bare noen få.

– Vil ikke assosiere seg med det samiske

– Men det er jo 57 personer som har skrevet under på underskriftskampanjen mot Stáddá-navnet og mange andre samiske navn i ytre Tysfjord?

– Det er sannsynligvis noen som fremdeles har problemer med samiske navn. Det har vært en vanskelig ferd for mange. Det er ikke lett å skal assosiere seg med det samiske når man kanskje egentlig ønsker å fjerne seg fra det, svarer Jakobsen.

Lotte

Lotte Henriksen sier at det ikke er meningen å drive med fornorskning, og at Jan Ivar Jakobsens uttalelser får stå for hans egen regning.

– Jakobsen må ha misforstått meg totalt. Min agenda er ikke å skjule det samiske på noen vis.

Henriksen står fast på at det ikke skal være noen samisk navn på Stetind.

– Jeg synes ikke det er nødvendig. Man må ikke for enhver pris tilegne fjellet et samisk navn.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK