Hopp til innhold

Kunstnerveteran markerer Grunnlovsjubileet

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu er med i Norges offisielle program for markeringen av grunnlovsjubileet.

Synnøve Persen

Kunstner og poet Synnøve Persen

Foto: Piera Balto / NRK

I flere år har det vært klart at den anerkjente samiske kunstneren og poeten Synnøve Persen skal bidra til markeringen av grunnlovsjubileet med utstillingen «Terra incognita». De siste 2-3 årene har multikunstneren arbeidet med utstillingen.

– Symbolikk i valget av Persen

– Utstillingen er ingen illustrasjon til Grunnloven, jeg holder meg til det abstrakt-poetiske landskapet, som er opptil den som opplever kunsten å tolke, sier Persen i en pressemelding.

Sametingspresident Aili Keskitalo skal åpne utstillingen.

– Jeg tenker det er stor symbolikk i valget av Synnøve Persen til denne markeringen, og jeg tror hennes perspektiv på Grunnloven er utfordrende og spennende å oppleve, sier Keskitalo i pressemeldingen.

Synnøve Persen har vært og er en samfunnsengasjert kunstner. Hun var aktiv under Alta-kampen, og høyst sentral da kunstnerkollektivet i Mazi ble opprettet på 80-tallet. Persen har også vært en pådriver for samiske kunstnerorganisasjoner, og har i tillegg til sin egen kunstneriske virksomhet brukt organisasjoner til å synliggjøre samiske saker.

– Viktig markering

Riddu Riđđus festivalsjef Kirsti Lervoll er stolt over at festivalen har premiere på utstillingen.

– At vår alles store čsv-forbilde lager avtrykk og er den som gjennom utstillingen markerer Grunnlovsjubileet på festivalen er virkelig stort for oss. Om personlig betydning av Grunnloven sier Persen at ”Grunnloven er en helt grunnleggende rettighet for henne, i likhet med alle de som er innbyggere i dette landet.” Hun sier også at Grunnloven berører oss som mennesker i aller høyeste grad.

Samer var ikke nevnt i Grunnloven av 1814, og først i 1906 ble den første same, Isak Saba valgt inn på Stortinget. Prosessene som ledet til den første betydningsfulle endring i Grunnloven for samers del, kom først da Stortinget i 1988 tilføyde den såkalte «sameparagrafen», Grunnloven §110a,

Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Årets Riddu Riđđu-festival arrangeres fra 9. til 14. juli 2014 i Kåfjord i Troms. Bestillingsutstillingen presenteres i samarbeid med Samtidsmuseet for nordlige folk ved Senter for nordlige folk.

Foto av Synnøve Persens kunstverk ”Uten tittel II”

Foto av Synnøve Persens kunstverk ”Uten tittel II”

Foto: Marvin Pope

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK