Påskeresolusjonen av 1960

Dette var nettopp dette soasialantropolog Ivar Bjørklund fra Universitetet i Tromsø hadde som tema i sitt foredrag i Karasjok nylig. Denne påskeresulasjonen hadde sitt utspring ifra fornorskningspolitikken, som hadde pågått fra hundreårsskiftet.

Staten Norge ville ha samene bort

Enhetstanken, at alle skulle være like, var tanken bak fornorksningen av samene. Samene skulle assimilerer i majoritetsbefolkningen. Samene skulle ikke få snakke sitt eget språk, og mange samer lot seg assimilere.

Ivar Bjørklund forteller dette om en same fra Tana, som sa dette:

"Ja, jeg mener det - jeg er imot alt samisk. Jo før vi blir kvitt det samiske, jo bedre. Hvor langt kommer du med det samiske? Skal du ut i verden, så ler de bare av deg. Samisk kultur? Spise margebein med fingrene? Nei, slikt har ikke fremtiden for seg, vet du."

Bjørklund sier at på dette viset lærte mange samer å forakte sin bakgrunn - deres etniske tilhørighet ble rett og slett et sosialt stigma. Samiskhet fremsto som mindreverdig, fattigslig og nærmest moralsk forkastelig. Skrivet ovenfor viser noe av det styret i Karasjok Arbeiderparti fattet vedtak om i 1964. Skrivet er et tilsvar fra Karasjok Arbeiderparti til Samekomiteens forslag

Regjeringen nedsatte en komité for å utrede samiske spørsmål

Samtidig som fornorskningen gikk sin gang, nedsatte regjeringen en komité for å utrede samiske spørsmål. Bakgrunnen var dels en økende bekymring fra lærerhold om samiske barns skolesituasjon, først og fremst i Indre Finnmark. I det såkalte "samiske kjerneområdet" var befolkningen fortsatt samisktalende, noe som også stilte sentrale myndigheter overfor en stadig sterkere utfordnring.

Kringkastingssjefen skriver til departementet

Sommeren 1955 skrev kringkastingssjef Kaare Fostervoll et brev til Kirke - og undersvisningsdepartementet. Her ba han departementet avklare om "-målet for arbeidet med samiske spørsmål skal ha karakteren av eit kulturvern eller om ein skal ta sikte på ei kultur- og målreising til full jamnstelling?"

Det var svært så viktige spørsmål Fostervoll her reiste. Norsk Rikskringkastning (NRK) var gått i gang med radiosendinger på samisk, og nå ville Fostervoll ha avklart hvilken samepolitisk linje myndighetene skulle legge seg på. Norge hadde nemlig ingen uttalt samepolitikk utover fornorskningsinstruksen fra 1898.

Tema som fenget

Mange kom for å høre om det som skjedde på 1960-tallet. Tidligere leder for Samisk Utdanningsråd, Edel Hætta Eriksen, foreleste om det samepolitiske strevet som har pågått siden 1960-tallet.