Hopp til innhold

– Det er få forskjeller når vi sammenligner samer og ikke samer

I «Korsn e det med helsa di» – et hefte som gis ut i forbindelse med forskningsdagene kommer det fram at skilnaden i helsa til samer og ikke samer ikke er stor.

Korsn e det med helsa di

«Korsn e det med helsa di» heter heftet som skal gi den nordnorske befolkningen bedre oversikt over sin egen og regionens helse.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Resultatene fra forskningen viser at det er få forskjeller i helse når vi sammenligner samer og ikke samer i Nord-Norge, forteller postdoktor Bent-Martin Eliassen ved Senter for samisk helseforskning.

Senteret har forsket på helsetilstanden til folk i Nord-Norge, og laget heftet «Korsn e det med helsa di», som blant annet gir råd og vink om hvordan man kan forbedre helsesituasjonen sin.

Bent-Martin Eliassen

Postdoktor Bent-Martin Eliassen er en av artikkelforfatterne i «Korsn e det med helsa di».

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Vil ikke konkludere riktig enda

Til tross for at forskningen peker i retning av at helsetilstanden til samer og ikke samer er omtrent den samme, så vil ikke forskerne ta noe for gitt.

– Vi kan ikke sette to streker under svaret enda. Vi er nødt til å se på det her over tid også, så derfor har vi nå nylig gjennomført SAMINOR 2, sier Eliassen.

Stor helseundersøkelse

SAMINOR er navnet den store helse- og levekårsundersøkelsen i Nord-Norge har fått. Den første ble gjennomført i 2003-2004.

Mens SAMINOR 2 ble ferdigstilt i 2014.

I heftet kan man blant annet lese om rein som næringsmiddel, hjerte- og karsykdommer, rusbruk, jernmangel og selvmordsatferd blant samer i Nord-Norge.

Hva er det dere vil nå med denne forskningen?

– Poenget er at vi forsker ikke for forskningen sin del. Hovedårsaken til at man forsker er å spre informasjon ut i befolkningen om folkehelsa i Nord. På den måten kan folk selv få oversikt over helsa i sin region, man får informasjon om hva som er sunt og hva man bør gjøre for å bedre sin egen helse.

Han legger til at denne informasjonen er noe som helsemyndigheter og helsestasjoner kan ta med inn i sin kliniske hverdag.

Finansiert av blant annet Sametinget

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen sier at undersøkelsen er sentral i kartleggingen av helsetilstanden til den samiske befolkningen.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Resultatene fra forskningen og lanseringen av heftet ble gjort på Sametinget på torsdag.

Sametinget har vært med å finansiere prosjektet.

– Det at man får bedre helsetjenester til den samiske befolkningen er viktig for vår virksomhet, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Olsen sier den nye informasjonen som er dokumentert vil brukes til grunn når Sametinget konsulterer med de myndighetene, og vil hjelpe dem til å treffe de rett tiltakene.

Henrik Olsen

Den store helse- og levekårsundersøkelsen i Nord-Norge ble lansert på Sametinget under forskningsdagene.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK