Hopp til innhold

Norrbotten vil ikke ha gruve

Länsstyrelsen i Norrbotten sier nei til Kallak-gruven – aksjonist feller gledestårer.

Svensk politi fjerner demonstranter i Kallak.

Både samer og naturforkjempere har vært sterkt i mot en gruve i Kallak utenfor Jokkmokk i Nord-Sverige. I fjor bærte politiet bort demonstrantene. Nå sier Länsstyrelsen i Norrbotten nei til gruven.

Foto: Henrik Blind

– Tårarna rinner av glädje då länsstyrelsen återigen har avslagit företagets bearbetningskoncession, skrev Henrik Blind på sin Instagramkonto i går kveld.

For da besluttet den provinsielle regjeringen i Norrbotten, Länsstyrelsen i Norrbotten, å fraråde gruvekonsesjon i Kallak.

– Skjer dette virkelig i Kallak

Blind dokumenterte med kameraet sitt da politiet fjernet demonstrantene i Kallak. Hans reaksjon den gang var:

– Da jeg så politiet bære avgårde demonstrantene, stoppet jeg opp og tenkte; skjer dette virkelig i Kallak? En av de fredeligste stedene jeg vet om.

Henrik Blind på et vann i Sverige

Henrik Blind felte gledestårer i går kveld da han fikk vite at den provinsielle regjeringen i Norrbotten sa nei til Kallak-gruveprosjektet.

Foto: Åsa Lindstrand


Gruveplanene i Kallak, utenfor Jokkmokk i Nord-Sverige, skapte store reaksjoner blant de samiske ungdommene som har tilknytning til området. På gruveselskapet Jokkmokk Iron Mine sin vei til prøveboringsfeltet satte de opp sperringer og tårn.

Svensk politi dro til de fredelige demonstrantenes leir, bærte bort demonstranter og rev ned tårnet de hadde bygget.

Den sårbare naturen og hensynet til reindrifta var avgjørende

Ifølge avisa Norrländska Socialdemokraten (NSD) skriver länsstyrelsen følgende i sin begrunnelse til hvorfor de har besluttet å si nei til det omstridte gruveprosjektet.

«Utifrån det underlag som presenterats anser Länsstyrelsen inte att Bergsstaten ska bevilja bolaget bearbetningskoncession för området Kallak nr. 1 i Jokkmokks kommun

Sårbarheten til grunnen og vannet i området, samt at store mengder malm var planlagt fraktet gjennom et reinbeiteområde, vektlegges tungt av länsstyrelsen. De mener man må være svært forsiktig med å forandre på dagens anvendelse av grunnen.

Bergsstaten er en enhet innen Sveriges geologiske undersøkning (SGU), og behandler gruvekonsesjonssøknader i Sverige.

I november i fjor kom länsstyrelsen også med bemerkninger til Bergsstaten. De mente miljøkonsekvensbeskrivelsen hadde brister.

Sameforkjemperen tror ikke siste ord er sagt i saken

– At länsstyrelsen velger å igjen avvise Jokkmokk Iron Mines søknad om utnyttingstillatelse er en utrolig viktig delseier for oss, sier Henrik Blind til NRK.

Sette ned sin guard gjør sameforkjemperen likevel ikke.

– Men fortsatt er ikke siste ordet sagt, siden vi må vente på Bergsstatens beslutning, som kan gå i strid med länsstyrelsens mening, eller at selskapet ber om å få endre søknaden sin en gang til.

Prøveboring etter malm i Kallak

I fjor prøveboret det britiskeide Jokkmokk Iron Mines etter malm i Kallak. Det ble hentet ut 200 tonn malm.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK