Hopp til innhold

200 år med historie billedgjort i vev

Hun fikk ideen om å veve Norgeshistorien i 2004. Nå reiser hun Norge rundt med historien fra 1814 til 2014. Alt laget i vev.

Anne Tidemand-Johannesen Møller

VEVSKUNSTNER: Anne Tidemand-Johannesen Møller fra Lillehammer.

Foto: Kolbjørn Norvang / NRK

Anne Tidemand-Johannesen Møller er en kunstner fra Lillehammer. Utstillingen hun nå reiser rundt med er bilder laget i vev. Det er to sek meter friser med Norges historie fra 1814 til 2014, samt 12 bilder av Norge fra nord til sør gjennom 12 måneder. Ideen kom til henne mens hun var på ferie.

Det startet med Unionsmarkeringen

– I 2004 var det veldig mye snakk om unionsmarkeringen, og da var det snakk om at det skulle skje så mye. Og når jeg da var på sommerferie fant jeg ut at det må jo kunne gå an å gjøre noe i vev. Dermed når ferien var over så satt jeg i gang å tegne, og lagde en frise fra 1905-2005, forteller Møller.

Da 2014 nærmet seg, fant hun ut at hun måtte forlenge historien. Da var det nemlig 200 årsjubileum for grunnloven. Hun ba om unntakstilstand i hjemmet og gjorde ferdig 1814 frisen på fire måneder.

Krever forarbeid

Det er ikke bare å sette seg foran veven og begynne når en skal veve bilder. Hun begynner med å tegne en speilvendt skisse, før hun setter i gang å veve.

Hun har også lest seg opp på en del historie for å kunne veve bildene.

– Det har vært veldig mye lesning, og veldig mange muligheter for hva man kunne ta med, for jeg kunne jo ikke veve 300 meter. Jeg måtte plukke ut noe som var litt gjenkjennbart og som ga litt mening, og som viste hvordan forholdene har vært.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fornorskning

FORNORSKNING: Bildet som med enkle virkemidler viser det Møller sier er en skamplett på norsk historie.

Foto: Kolbjørn Norvang / NRK

Den tunge delen

Når man skal lage noe fra historiske hendelser, kommer man gjerne over noe man ikke er så stolt over. Slik var det også for Møller. I en av frisene er det bilder av samer med en stor, svart X over. Det er et bilde av den behandlingen samene har fått gjennom historien.

– Ja, det tynger mitt hjerte at vi skal ha en slik skamplett i historien vår. Jeg håper at det kan rettes opp igjen, for det er en verdifull urbefolkning å ha med i landet vårt, slik at vi skal leve sammen i fred og fordragelighet, forteller Møller.

Norge gjennom ett år

Anne Tidemand-Johannesen Møller har også hatt et annet prosjekt mellom frisene. Hun har vevd 12 bilder av forskjellige regioner i Norge i løpet av ett kalender år. Hver region er knyttet til en måned, i tillegg til at de prøver å vise særtrekk fra religionen de er tatt ifra.

Hør Anne Tidemand-Johannesen Møller fortelle om prosjektet:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK