Hopp til innhold

Mer regn, varme og tordenvær på grunn av globaloppvarming

Det har aldri før vært slik sommervær som det i år, og man må regne med at slikt vær vil bli mer vanlig, sier klimaforsker. - Med slik varm sommer, blir det kald vinter, sier reindriftssame.

Tordenvær

Forskere tror på mer ekstremvær i tida femover.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Det har aldri vært slik varme som i Nord-Sverige i sommer, og i Norge har man opplevd ialt 68 varmerekorder, og enkelte områder har hatt ekstrem tordenvær.

Må regne med slikt vær i framtida

Bjørn Samset

Klimaforsker Bjørn Samset tror på flere ekstremvær i årene framover.

Foto: NRK

Klimaforsker ved Internasjonal klima- og natur forskningssenter i Oslo, Bjørn Samset, konkluderer med at ingen som lever nå, har opplevd en sommer som i år, som har slått alle rekorder.

- Vi har lenge forutsatt at etterhvert som verden blir varmere, så vil vi se lengre varmeperioder, lengre perioder med skikkelig kraftig. Det er det vi har sett sist sommer. Så detter er et veldig godt eksempel på den type sommer vi kommer til å se flere av etterhvert som verden varmer seg opp, sier Sumset.

-Etter slik varm sommer, blir det kald vinter

Mathis Ole Skum

Reindriftsutøver fra Kautokeino tror på en kald vinter da det har vært så varmt i sommer.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Reindriftsutøver fra Kautokeino, Mathis Ole Skum har opplevd skikkelig varme i 1957 og 1980, men det var ikke så varmt som denne sommeren. Skum har hatt problemer med å sove i varmen, og har måttet søke ly i kjelleren. Det er ikke bra med slik varme, alt er så tørt, sier Skum.

- Etter slik varm sommer, blir det kald vinter!

Må belage oss på mer ekstremvær

68 varmerekorder

I alt 68 varmerekorder i Norge i år.

Foto: Roger Manndal / NRK-Sapmi

Klimaforsker, Bjørn Samset, sier at vi kan vente oss flere slike somrer som i år, og antakeligvis da enda kraftigere regnskyll, enda lengre tørkeperioder, enda større skogbrannfare i enkelte utsatte år.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK