Disse kan forme fremtidens arktiske landskap

De 13 studentene kommer fra blant annet Kina, Japan, Irland, Island, Russland, Litauen, Nederland og Norge.

Med buss startet den tidagers ekskursjonen i Tromsø, fortsatte til Spildra, Hammerfest, Sørøya, Stabbursdalen, Ifjordfjellet, Vardø, Hamningberg og Kirkenes.

Ekskursjonen hadde tid til en liten pit stop i Karasjok for å møte NRK, før dem kjørte videre til Kautokeino.

Artikkelen fortsetter under bildet.

• Les også: Slik blir det nye universitetet
• Les også: Flere søringer vil studere i Nord-Norge

Fra Nederland til Tromsø

Gode forvaltningslandskaper på en bærekraftig måte – er målet med den nyoppstartede masterutdanningen, som Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) og Norges Arktiske Universitet (UiT) samarbeider om.

– Jeg hadde lyst til å studere i Skandinavia, og spesielt Norge, så da jeg oppdaget dette studiet søkte jeg straks, forteller en av studentene, Ronald van Schaik fra Nederland til NRK.

Han har tatt en bachelor i miljøstudier, og ønsker å kombinere den med master i landskapsarkitektur.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mangler spesialister på nordlige landskap

Det spesielle med dette studiet er at det er det første landskapsstudiet som har hovedfokus på arktiske landskap, eller de nordlige områdene i verden.

Landskapsarkiteker som er spesialisert på landskapene i nord er en mangelvare i dag.

– Det er viktig å utdanne eksperter på landskapene i nord blant annet på grunn av det enorme presset på nordområdene over hele verden i dag, forteller prosjektlederen for det nye masterprogrammet Janike Larsen.

Studentene kommer til å lære og strukturere store områder på en god og bærekraftig måte, og områdene i nord er nettopp det – store. Landskapet skal planlegges uten å ødelegge det, menneskelige geologiske og biologiske hensyn skal samordnes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

• Les også: Frykter Nord-Norge ikke vil tjene på egne ressurser

Arealkonflikter

Lærer for studiet Kjerstin Uhre legger vekt på at for å planlegge landskap i nordområdene så må man forstå arealkonfliktene som oppstår når store internasjonale selskaper vender sitt blikk nordover.

– Primærnæringenes og lokalsamfunnenes møte med internasjonale selskaper representerer arealkonflikter. På kartet ser man ikke folkene som allerede bor der selskapene vil starte utvinningen av ressurser.

• Les også: – Er gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?
• Les også: – Mineralstrategien tømmer språket for mening

Ønsker flere nord-norske søkere

Det internasjonale studiet er internasjonalt på lærersiden, med lærer Alice Labadini, som er fra Italia. Fremover ønsker både prosjektleder Larsen og lærer Uhre flere søkere fra Nord-Norge.
Studenten fra Nederland, har falt for nordområdene, og spesielt Tromsø.

– Jeg liker spesielt godt omgivelsene rundt Tromsø, og det holdt for å velge det som studieby. Jeg kan absolutt se for meg å jobbe som landskapsarktitekt i Nord-Norge, sier Ronald van Schaik avslutningvis før bussen durer videre.