Hopp til innhold

Måtte avlives etter ørne-angrep

– Vi ble enige om å avlive kalven, slik at jeg kunne finne årsaken til skadene.

kalv-ørn

SNO bekrefter at kalven ble angrepet av ørn. Den ville ha falt om av skadene, dersom den ikke ville ha blitt avlivet. Kalvfoto: Maret Inga Smuk Ørnfoto: Hans H. Bjørstad

Det forteller Statens naturoppsyn(SNO) ansvarlig for Varanger halvøya Arne Petter Sarre.

Kalv med ørneskader

Skadene er lite synlige, men ved nærmere observasjon ser man nesten kalvens indre organer.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

I helga oppdaget reindriftsutøvere i Várnjárga reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark en haltende kalv. Etter nærmere undersøkelse fant de to hull på den.

– Kalven kom inn i gjerdet lørdag, og det var tydelig at noe hadde satt klørne på den, sier formann Áslat Niillas Smuk i Várnjárga reinbeitedistrikt.

Avlivet kalven for å sjekke hullene

Havørn

Havørn er Norges største ørn som kan få vingespenn på opptil 2.40cm

Foto: Hans H. Bjørstad

– Jeg så bloduttredelse og flere hull på ryggen etter at jeg hadde flådd den, og da var jeg ikke i tvil, det må ha vært en ørn som hadde satt klørne sine på kalven.

Hvordan kan du være så sikker på at det var en ørn?

– Dette er typiske skader etter ørneklør. Ørnen rir på ryggen og prøver å perforere(journ.anm. gjennomhulling eller gjennomboring) med klørne gjennom skrotten. Målet er å treffe de indre organene slik at kalven etterhvert tappes for krefter og dør, svarer Sarre.

– Kan jakte på fredet ørn

Nå som SNO har bekreftet at det var en ørn som har forårsaket skadene til kalven, så kan reinbeitedistrikt søke skadefellingstillatelse hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Vi kommer til å søke den, sier Smuk.

Kalv med ørneskader

Sarre viser frem skadene på skrotten.

Foto: Anre Petter Sarre / SNO

Én liten hake ved fellingstillatelsen

Selv om Várnjárga reinbeitedistrikt får fellingstillatelsen, så må de finne eksakt den ørnen som angrep kalven.

Ifølge Áslat Niillas Smuk er det hundrevis av ørn i deres distrikt.

– På våren under reinflyttingen bruker ørnen å følge etter reinflokken. Jeg skulle filme et av ørneangrepene, men det var for vanskelig, sier Smuk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK