Hopp til innhold

Reindrifta sjokkert over kraft-planer

Norske Reindriftsamers Landsforbund er sjokkert over antall kraftutbygginger i reindriftsområder.

Høyspentledning
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Vindkraftverk, kraftledninger og vannkraftutbygging kan i årene framover føre til nye store naturinngrep i samiske områder i Norge.

– Jeg hadde aldri tenkt at det var så mange kraftprosjekter på gang i områder med reindriftsnæring, sier leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara.

Rundt 260 slike prosjekter er nå til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

LES OGSÅ: 260 prosjekter i samiske områder

Store tall

Reindriftsorganisasjonen visste at utbygginger har økt den siste tiden, men NVEs oversikt kommer overraskende på NRL.

– For oss betyr det bare en ting, nemlig mindre beite for reinen. Innskrenkinger av landområder er den største utfordringen næringen står ovenfor, sier Sara.

Kraftverk

NVE har i sin høringsuttalelse om Samerettsutvalgets utredning «Den nye sameretten» laget en oversikt over antall saker som er til behandling og som vil berøre samiske områder fra Finnmark til Hedmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kraftverk. Illustrasjonsfoto.

Kraftverk. Illustrasjonsfoto.

Foto: Slettemo, Knut / SCANPIX

Oversikten omfatter cirka 20 kraftledninger, 40 vindkraftverk, 180 småkraftverk og cirka 20 større kraftverk som krever konsesjonsbehandling.

Bygging av kraftledninger og vindkraftverk vil medføre de største, og trolig mest skadelige, naturinngrepene for reindriften i samiske områder.

Store kraftlinjer

En oversikt som NTB har fått fra NVE, omfatter blant annet en ny 350 kilometer lang kraftledning fra Balsfjord i Troms til Hammerfest. NVE venter søknad om dette prosjektet.

Andre store prosjekter under planlegging i samiske områder er en 160 kilometer lang kraftledning Ofoten-Balsfjord i Nordland og Troms, en 173 kilometer lang kraftledning Roan-Trollheim i Sør-Trøndelag, og 150 kilometer kraftledninger i et samordnet nett på Nord-Fosen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

I tillegg til disse og flere andre kraftledninger, inneholder oversikten en rekke vindkraftverk i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Blant de største er Norkyn, Skjøtningsberg og Rákkucearro i Finnmark, Raudfjell i Troms, Sjonfjellet og Sleneset i Nordland, og flere store prosjekter på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK