Hopp til innhold

– Joik er synd, derfor er det forbudt

Joik er forbudt i en av de største menighetene i Finnmark. Bare salmer og åndelige sanger skal høres i Karasjok kirke.

Folk utenfor kirken
Foto: Sigve Nedredal

Berit Dagny Anti

Berit Dagny Anti.

Foto: Piera Balto / NRK

– Det er bestemt at joik ikke skal høres i kirka. De fleste kirkegjengerne er veldig imot joik i kirka, og derfor har vi forbudt dette, sier leder Berit Dagny Anti i menighetsrådet i Karasjok.

Joikeforbudet ble vedtatt i 2007. Menighetsrådet gjorde ingen undersøkelser blant medlemmene før avgjørelsen ble fattet.

– Men motstanden mot joik i kirken i indre-Finnmark er så stor at vi har besluttet å forby den. Dette synet henger igjen fra gammel kirketro som sa at joik er synd, sier Anti.

Vedtaket har ført til at færre vil leie Karasjok kirke til konserter.

HVA ER JOIK? Se faktaboks nederst i artikkelen.

Menighetslederen kan ikke si hvor stor andel av medlemmene er imot joik.

– Diskriminerer samene

Politiker og musiker Terje Tretnes synes det er sterkt beklagelig at joik ikke får innpass i kirken.

– Kirken sender ut et signal om at de anerkjenner ikke sine egne kirkegjengere. Det er trist å høre at det fremdeles finnes slike holdninger mot joiken, sier Tretnes.

Tretnes sier at han selv kunne tenkt å joike i kirken. Han mener at menighetsrådet må behandle saken på nytt.

Terje Tretnes

Terje Tretnes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi lever i 2009 og nå må vi forstå joikens innhold og hvordan den kan løfte det samiske befolkningen. Vi kan ikke la flere hundre år gamle fordommer mot joiken fremdeles gjelde, sier Tretnes.

Menighetsrådslederen sier hun vet at noen mener det er på tide å akseptere joik i kirken.

– Likevel må vi bare innse at vi bor i et område hvor motstanden mot joik er utbredt. Jeg anser ikke joiken som noe "farlig"; vi joiker jo utenfor kirken. Signalet er helt klart; vi ønsker ikke joik i kirken her. De unge ønsker joik, mens de eldre er imot, sier Berit Dagny Anti.

Den kjente samiske komponisten og musikeren Frode Fjellheim sa i 2004 at det er helt naturlig at joiken kommer for fullt inn i kirka .

Omtrent samtidig med vedtaket om joike-nekt i Karasjok kirke, ble leien på kirka skrudd opp.

– Ikke lønnsomt med slike priser

Prisen for en kirkekonsert er 3.000 kr og ti prosent av billettinntektene. Flere konsertarrangører mener leieprisen er altfor høye.

Blåmann musikkforlag skal avholde kirkekonsert i påska. Og leder Viktor Mjøen vil ikke kommentere saken, men han registrerer at leie av kirka er dobbelt så dyrt som leie av kulturhuset. Han registrerer også at sannsynligheten for at konserten går med overskudd er minimal på grunn av prisen.

Også Harald Devold i Musikk i Finnmark synes Karasjok kirkes priser er unormalt høye.

Harald Devold

Harald Devold.

Foto: Musikk i Finnmark

– Det er normalt å ta ti prosent av billettinntektene, men en fastpris på 3.000 kr og ti prosetnt av billettinntektene synes jeg blir for dyrt. Når man i tillegg vet at kirkekonserter har lav publikumsoppslutning, så er det klart at det ikke er lønnsomt, sier Devold.

Lederen av menighetsrådet har mottatt klager på prisnivået.

– Vi må få dekket utgiftene kirken får på grunn av utleie. Jeg har hatt kontakt med Musikk i Finnmark i fjor, og da kom vi fram til en avtale med dem, sier Berit Dagny Anti.

Hun er inneforstått med at enkelte lar være å leie på grunn av prisen.

Hva mener du?

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK