Hopp til innhold

Hun syr dukkeklær og kaller seg for barnslig

Molleš Biret liker å sy dukkeklær og kle på dukkene, men hun beholder dem ikke selv.

Molleš Biret syr og kler på dukker.

Berit Alette Anti (77), eller Molleš Biret som de fleste kjenner henne som, sitter hjemme i stuen. Hun holder på å kle på en dukke som hun skal gi videre. Dukken har på seg blå kofte, men mangler fortsatt belte, lue og tørkle.

Som dukken har hun kofte på seg når NRK Sápmi kommer innom.

Molleš Biret og dukken

Molleš Biret ser på den ferdige dukken, snart skal hun gi den videre.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

En artig jobb

– Dette er en artig jobb som ikke tærer på kreftene. I tillegg er det en enkel jobb for klærne er så små, så det hefter ikke å sy dem. Det trengs heller ikke så mye klede til dukkeklærne, sier hun.

Men å sy klær til de minste dukkene er en utfordring, innrømmer hun. Skallene og luene er spesielt vanskelige.

Hun gjør tørkleet ferdig, tar det på og hefter det fast med en trykknapp. Som sølje bruker hun en gullknapp.

Da skal beltet settes på. Beltet har hun kjøpt, men ellers har hun sydd alt selv, til og med strømpebuksene. Hun strever litt med å få på beltet, lattermildt sier hun:

– Dukken har blitt tjukkere.


Kjøper ikke noe selv

Dukkeklærne syr hun av klederester som hun får av andre.

– De kan jo uansett ikke brukes til noe, unntatt å sy dukkekofter med, sier hun og er takknemlig for at folk tar bryet med å komme med restene til henne.

Også dukkene får hun. Det eneste hun må kjøpe er tråd.

Denne dukken jeg kler på nå har jeg heller ikke kjøpt selv.

Molleš Biret


Loddes ut

Molleš Biret og dukkene

Molleš Biret og dukkene som hun har kledd på.

Foto: Henriette Johnsen Joks

Molleš Biret er tidligere kirketolk. Selv om hun er godt over sytti år, trår hun inn som vikartolk under gudstjenester når det trengs.

Hun er i tillegg med i kristelige organisajoner i hjembygda Karasjok. Og det er til disse organisasjonene hun gir dukkene hun har pyntet opp. De bruker dem som gevinster i lotterier og basarer.

– Min hobby

Selv om hun syr for å hjelpe organisasjonene, så er dette også hennes hobby. Hun mener det er en god måte å bruke tiden på. – Det er både artig og til nytte for samfunnet og menigheten.

Jeg er så gammel at jeg er blitt barnslig - leker med dukker.

Molleš Biret


Nytt utstyr til kirken

Ifølge Molleš Biret har dukkene hennes vært med på å skaffe nytt utstyr til kirken gjennom lotterier i Kirkeringen.

– Når menigheten får penger er det jo til nytte for alle, sier hun

Snart skal dukken av sted

Dukken er nesten ferdig, nå gjenstår bare luen. Hun tar på lua og knyter den fast

– Man må knyte lua i tilfelle hun skal ut.

Molleš Biret prater med dukken mens hun kler på den.

– Så jenta mi, nå ble du fin.

Da er lua på og dukken er klar for basar.

Nå kan hun bare løpe av sted - hvem enn hun havner til.

Molleš Biret

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK