Berit Alette Anti (77), eller Molleš Biret som de fleste kjenner henne som, sitter hjemme i stuen. Hun holder på å kle på en dukke som hun skal gi videre. Dukken har på seg blå kofte, men mangler fortsatt belte, lue og tørkle.
Som dukken har hun kofte på seg når NRK Sápmi kommer innom.
Molleš Biret ser på den ferdige dukken, snart skal hun gi den videre.
Foto: Henriette Johnsen Joks / NRKEn artig jobb
– Dette er en artig jobb som ikke tærer på kreftene. I tillegg er det en enkel jobb for klærne er så små, så det hefter ikke å sy dem. Det trengs heller ikke så mye klede til dukkeklærne, sier hun.
Men å sy klær til de minste dukkene er en utfordring, innrømmer hun. Skallene og luene er spesielt vanskelige.
Hun gjør tørkleet ferdig, tar det på og hefter det fast med en trykknapp. Som sølje bruker hun en gullknapp.
Da skal beltet settes på. Beltet har hun kjøpt, men ellers har hun sydd alt selv, til og med strømpebuksene. Hun strever litt med å få på beltet, lattermildt sier hun:
– Dukken har blitt tjukkere.
Kjøper ikke noe selv
Dukkeklærne syr hun av klederester som hun får av andre.
– De kan jo uansett ikke brukes til noe, unntatt å sy dukkekofter med, sier hun og er takknemlig for at folk tar bryet med å komme med restene til henne.
Også dukkene får hun. Det eneste hun må kjøpe er tråd.
Loddes ut
Molleš Biret og dukkene som hun har kledd på.
Foto: Henriette Johnsen JoksMolleš Biret er tidligere kirketolk. Selv om hun er godt over sytti år, trår hun inn som vikartolk under gudstjenester når det trengs.
Hun er i tillegg med i kristelige organisajoner i hjembygda Karasjok. Og det er til disse organisasjonene hun gir dukkene hun har pyntet opp. De bruker dem som gevinster i lotterier og basarer.
– Min hobby
Selv om hun syr for å hjelpe organisasjonene, så er dette også hennes hobby. Hun mener det er en god måte å bruke tiden på. – Det er både artig og til nytte for samfunnet og menigheten.
Nytt utstyr til kirken
Ifølge Molleš Biret har dukkene hennes vært med på å skaffe nytt utstyr til kirken gjennom lotterier i Kirkeringen.
– Når menigheten får penger er det jo til nytte for alle, sier hun
Snart skal dukken av sted
Dukken er nesten ferdig, nå gjenstår bare luen. Hun tar på lua og knyter den fast
– Man må knyte lua i tilfelle hun skal ut.
Molleš Biret prater med dukken mens hun kler på den.
– Så jenta mi, nå ble du fin.
Da er lua på og dukken er klar for basar.
