– Sprer stereotypier om samer

Anette Garpestad publiserte denne meldingen på hennes personlige Twitter-konto.

«Ser Hjerterått med kidsa. Driver ikke denne serien og bygger opp under alle fordommer som finnes om samer? Litt drøyt, eller?»

Garpestad som til daglig jobber som markedssjef nye medier i forlag delte meldingen etter at Hjerterått-seriens første og andre episode ble sendt på NRK på lørdag.

Stereotyp

Garpestad mener NRK Super sitt nye storsatsing, Hjerterått, for unge mellom 9–12 år bygger på fordommer.

– Jeg synes serien er stereotyp. Svart hvitt. Mange fordommer som folk har hatt om samer, er liksom bygd videre på. Ingenting er forandret. Samer joiker og går i kofte. Det kunne vært mer moderne ting som ble vist frem, sier Garpestad til NRK.

Markedssjef savnet mer av de kontrastene som det finnes i virkeligheten mellom storbyer i Norge og småbygder som i Kautokeino, og ikke den stereotypiske fremstillingen av samer, eller for den saks skyld fordommene om små plasser i kontrast til storbyen."

Gir serien feil bilde av samer?

– Kan ikke si at det gir feil bilde, men det føles veldig stereotypt, svarer hun.

– Det vil snu seg tvert om

Hjerterått-produsent Mona Steffensen i Original film AS vil at Garpestad skal være litt mer tålmodig, og ikke fyre av med masse kritikk før serien har rukket å komme i gang.

• Les også: – «Hjerterått» musikkvideoen er gull for TV-serien

– Hvis ho følger med på serien, så vil hun se at det hele vil snu seg tvert om, sier Steffensen.

Hjerterått består av åtte episoder hvor Grete Bøe-Waal har regissert de fire første episodene, og Nils Gaup har regi på de resterende.

Produsenten for øvrig er veldig fornøyd med å ha fått over tusen som har klikket "liker" på Hjerterått Facebook-side.

Aldri vært i Finnmarksvidda

Anette Garpestad sier at hun har ikke vært i Finnmarksvidda. Hennes familien kommer fra Hattfjelldal, hvor en del sørsamer jobber innen reindriftsnæringen. Hun er oppvokst i Umeå, og har reist en hel del både i Nord-Norge og Svensk Lappland.

– Jeg synes det er drøyt at det første som skjer når karakterene kommer ut av storbyen og frem til Kautokeino, er at de blir angrepet av reinsdyr, sier hun.

Likevel er hun litt i tvil og spør: «Er det virkelig slik?»

Uansett om det er slik eller ikke, så vil hun understreke at det som gjør henne mest opprørt er at samer blir fremstilt som gammeldagse.

– Serien skisserer etniske normer. Samer går alltid i kofte, joiker og de liker ikke norske ting, sier Garpestad.

– Motsatt målsetting

Manusforfatter Cecilie Mosli blir trist, når hun hører at serien får en slik kritikk.

– Altså jeg er kjempelei hvis noen synes vi bygger opp mot fordommer. Målsettingen våres er motsatt, sier hun.

• Les også: - Endelig en positiv fremstilling av samer

Forfatteren ønsker å vise at enkelte samer som er med på serien er konservative, mens andre er moderne. Det samme gjelder med de norske karakterene.

– Det er underlig at hun ikke ser at serien inneholder begge deler, sier Mosli.

Vært flere ganger i Kautokeino

I motsetning til markedssjefen, så har Cecilie Mosli vært flere ganger i Kautokeino.

– Jeg har gjort mye research til serien i Kautokeino. Jeg har sjekket så godt jeg kan om hvordan ting henger sammen i det samiske miljøet, sier Mosli

Det som manusforfatteren understreker er at serien er oppdiktet, og det er ikke slik at det første som skjer når man kommer til Kautokeino, er at man blir angrepet av rein.

– Det er fiksjon og dermed ikke virkelighet. Vi ønsker å vise at samer ikke bare joiker og går i kofte. Samer komponerer samtidsmusikk og jobber som veterinærer, forklarer Mosli.

For manusforfatteren har Nils Gaup vært viktig under innsamling av info til serien, og som støttespiller for å få mest mulig riktig bilde av samer.

Markedssjefens barn elsket barneprogrammet

Garpestad så programmet i lag med hennes barn på 5 og 7 år, som likte serien veldig godt.

• Les også: Fra "Ánte" til den ekle lensmannen

– De synes det var kjempespennendes, sier hun.

Men likevel er hun litt bekymret over hva slags inntrykk de får av samene.

– Serien fungerer sikkert fint for barn i målgruppen, men fremstillingen av den samiske kulturen kan virke mer fremmedgjørende enn å heller vise at dette også er en del av den norske kulturarven. Jeg stiller meg tvilende til at dette er riktig, sier hun.

Er det noe positivt du ønsker å trekke fram om serien?

– Filmingen av naturen på Finnmarksvidda er storslått og stemningsskapende, avslutter Anette Garpestad.