Hopp til innhold

Gruvemotstander: – Protester nytter

En rapport om arktiske områder, viser at urfolksprotester mot gruvedrift påvirker konserner. – Dette viser at vår motstand har effekt. Investorene begynner å sky unna, sier gruvemotstander.

– Aktivisme nytter. Det påvirker konsernenes avgjørelser om hvor de vil investere i gruvedrift, og de vil tydeligvis ikke til konfliktområder, sier den Jokkmokk-bosatte gruvemotstanderen, Jenni Laiti.

Hennes påstand støttes ifølge YLE Sápmi, av en rapport lagt frem av Finlands tidligere statsminister, Paavo Lipponen (ekstern lenke).

Rapporten forteller at i arktiske områder hvor urfolk har en viss grad av selvstyre, og er erkjent rettigheter, påvirker internasjonale konserners investeringsavgjørelser.

Dette gjelder spesielt gruvedrift, og infrastrukturelle investeringer.

Kallak

GRUVEMOTSTAND: Fra protestene i Gállok-området på svensk side.

Foto: Henrik Blind

Sverige mindre attraktiv

Sverige skal den siste tiden ha falt fra 2. til 12. plass på den internasjonale rangeringen, over attraktive investeringsland. Dette ifølge en rapport fra Fraser Institute Annual.

Jenni Laiti var en av mange som deltok i gruvedriftprotestene i Gállok-området i Nord-Sverige (ekstern lenke).

– Den omtalte rapporten viser at det hjelper å protestere kraftig. Investorene begynner å sky unna våre områder, sier Laiti til YLE.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK