Det er 30 bilder i ramme til hver av kommunene. I hovedsak kommer bildene fra Samemisjonens arkiv.
Richard Skollevoll i Samemisjonen forteller at Samemisjonen allerede i ti år har jobbet med deres store bildemateriale, de har digitalisert bildene og på den måten skaffe bedre oversikt over hva de har.
Har stort og variert materiale
– Etterhvert har vi oppdaget hvor variert og stort materiale vi har. Vi har begynt å jobbe med diverse konkrete mindre prosjekter knyttet opp mot forskjellige samarbeidspartnere, forteller Skollevoll.
Samemisjonen samarbeider med Svein Solheim og Reidar Erke fra Kautokeino i dette konkrete prosjektet. De jobber på hobbybasis med gamle bilder, og har en side på Facebook, hvor de legger ut gamle bilder i Kautokeino.
– Vi har laget en utstilling som vi kan gi til Kautokeino, Karasjok og Tana. Vi har tenkt at dette er en kulturarv som vi er i besittelse av og som vi må ivareta på best mulig måte. Det skjer gjennom at vi forvalter historien som ligger i bildene og vi ønsker å bidra gjennom å låne ut bildene til ulike prosjekter over hele landet for å synliggjøre for folk hva som finnes, den historien man har og som kanskje også er ukjent, forteller Skollevoll.
Skollevoll forteller at Samemisjonen nylig hadde et prosjekt med Gamvik museum knyttet opp mot Finnkongkeila, ved innløpet til Tanafjorden, der de plutselig finner ut at det har vært en samisk befolkning bosatt der før krigen.
– Dette var ikke Gamvik museum klar over, og dette er sånt man finner ut når vi kan bidra med våre bilder og det materialet vi har.
Overrekkelse og utstilling
Bildene fra Kautokeino skal overrekkes til Kautokeino kommune på samenes nasjonaldag. Det skal være egen markering på feiringa av dagen i Báktehárji.
– Vi prøver å få stand noe i Karasjok og Tana også, sier Skollevoll.
Bildene skal utstilles på Báktehárji samme dag. Skollevoll tror at bildene blir godt mottatt blant folk.
– Det viser seg å være svært stor interesse for gamle historiske bilder, sier Skollevoll.
– Bildene skal ikke inn på noe museum
Svein Solheim og Reidar Erke forteller at har ett krav til kommunene som får bildene. De skal ikke inn på noe museum.
– Bildene skal ut blant folk. Da er de nærmere folk og det er lettere å komme med opplysninger, sier Solheim og Erke.
Solheim forteller at han også har planer om å skrive ut og ramme inn barnetegninger, tegnet av barn i Kautokeino og Máze på 50- og 60-tallet, og gi disse til Kautokeino kommune.
Det er reinslakteriet Finnmark rein som har finansiert dette bildeprosjektet.
Her er noen av bildene som skal gis til kommunene: