Hopp til innhold

Gir 90 bilder fra Samemisjonens arkiv til tre kommuner

På samenes nasjonaldag 6. februar skal det gis 90 bilder fra Samemisjonen sitt store arkiv til Kautokeino, Karasjok og Tana kommune.

Fiskearbeid og heisanordninger

Fiskearbeid og heisanordninger

Foto: Samemisjonens arkiv

Det er 30 bilder i ramme til hver av kommunene. I hovedsak kommer bildene fra Samemisjonens arkiv.

Richard Skollevoll i Samemisjonen forteller at Samemisjonen allerede i ti år har jobbet med deres store bildemateriale, de har digitalisert bildene og på den måten skaffe bedre oversikt over hva de har.

Har stort og variert materiale

– Etterhvert har vi oppdaget hvor variert og stort materiale vi har. Vi har begynt å jobbe med diverse konkrete mindre prosjekter knyttet opp mot forskjellige samarbeidspartnere, forteller Skollevoll.

Samemisjonen samarbeider med Svein Solheim og Reidar Erke fra Kautokeino i dette konkrete prosjektet. De jobber på hobbybasis med gamle bilder, og har en side på Facebook, hvor de legger ut gamle bilder i Kautokeino.

Reidar Erke og Svein Solheim med gamle bilder

Reidar Erke og Svein Solheim med gamle bilder som skal gis bort

Foto: Åse Pulk/NRK

– Vi har laget en utstilling som vi kan gi til Kautokeino, Karasjok og Tana. Vi har tenkt at dette er en kulturarv som vi er i besittelse av og som vi må ivareta på best mulig måte. Det skjer gjennom at vi forvalter historien som ligger i bildene og vi ønsker å bidra gjennom å låne ut bildene til ulike prosjekter over hele landet for å synliggjøre for folk hva som finnes, den historien man har og som kanskje også er ukjent, forteller Skollevoll.

Skollevoll forteller at Samemisjonen nylig hadde et prosjekt med Gamvik museum knyttet opp mot Finnkongkeila, ved innløpet til Tanafjorden, der de plutselig finner ut at det har vært en samisk befolkning bosatt der før krigen.

– Dette var ikke Gamvik museum klar over, og dette er sånt man finner ut når vi kan bidra med våre bilder og det materialet vi har.

Overrekkelse og utstilling

Richard Skollevoll

Richard Skollevoll i Samemisjonen

Foto: Samemisjonen

Bildene fra Kautokeino skal overrekkes til Kautokeino kommune på samenes nasjonaldag. Det skal være egen markering på feiringa av dagen i Báktehárji.

– Vi prøver å få stand noe i Karasjok og Tana også, sier Skollevoll.

Bildene skal utstilles på Báktehárji samme dag. Skollevoll tror at bildene blir godt mottatt blant folk.

– Det viser seg å være svært stor interesse for gamle historiske bilder, sier Skollevoll.

– Bildene skal ikke inn på noe museum

Svein Solheim og Reidar Erke forteller at har ett krav til kommunene som får bildene. De skal ikke inn på noe museum.

– Bildene skal ut blant folk. Da er de nærmere folk og det er lettere å komme med opplysninger, sier Solheim og Erke.

Solheim forteller at han også har planer om å skrive ut og ramme inn barnetegninger, tegnet av barn i Kautokeino og Máze på 50- og 60-tallet, og gi disse til Kautokeino kommune.

Det er reinslakteriet Finnmark rein som har finansiert dette bildeprosjektet.

Her er noen av bildene som skal gis til kommunene:

Den samiske ungdomsskolen i Karasjok drar ved med slede

Den samiske ungdomsskolen i Karasjok drar ved med slede

Foto: Samemisjonens arkiv
Første hus i Heammogieddi

Første hus i Heammogieddi i Kautokeino

Foto: Samemisjonens arkiv
Karasjok. Elvesames hjem

Karasjok. Elvesames hjem

Foto: Samemisjonens arkiv

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK