Giftig vann i Biedjovággi

– Det er nytt for oss at vannprøvene viser gift i vannet her, sier reineier Isak Mathis Triumf.

I fjor høst tok den tidligere gruvearbeideren Nils Aslaksen Skum vannprøver fra vannet ved gruvedriftområde i Biedjovággi i periodene 1975-1980 og 1985-1991, totalt 11 år.

Vannprøvene viser at vannet er «meget forurenset» med forskjellige tungmetaller. Det giftige tungmetallet kadmium er det mest farlige for menneskene, fordi det kan forårsake kreft.

– Det er en alvorlig situasjon, gift dreper jo, sier Triumf

• Les mer om: Kadmium

Angrende gruvearbeider

Skum tok ordet i et folkemøte arrangert av NRK Sápmi 18. Mai i år, om en mulig ny gruvevirksomhet i Bieddjovaggi.

• Les mer: – Det ligger milliarder i Bieddjovaggi

Han visste ikke hvor farlige kjemikaliene var, som han hadde ansvaret for å dumpe i vannene i Biedjovággi.

– Jeg har vært med og ødelegge området, men jeg har bedt om unnskyldning hos flere og også fått unnskyldning, sa Skum under folkemøtet.

Fremdeles et gruveområde

I år 2010 trådte mineralloven i kraft med formål om å ivareta hensynet til blant annet langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området.

Etter de to gruveperiodene ser Biedjovággi fremdeles ut som et gruveområde, og vannprøvene som Skum tok, viser at tiden ikke har vasket ut kjemikaliene på stedet.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tok vannprøver i forbindelse med nedleggelse av driften i 1995, for Statens forurensningstilsyn(SFT). Nå har Klima- og forurensningsdirektoratet(Klif) overtatt for SFT.

NIVAs vannprøvestasjoner er på andre områder, enn vannprøvene som Nils Skum tok.

– Forurenser ikke vassdragene

Seksjonssjef i klif, Harald Sørby, mener nivåene på tungmetallene i området var så lave at selv om det forurensede vannet renner ut via bekkene til Kautokeino- og Reisavassdraget, så utgjør de liten fare for forurensning av vassdragene.

Sørby tolker også de ferske vannprøvene fra i fjor som ikke farlige for miljøet.

– Bergarten i Biedjovággi er ikke av den sure sorten, slik at det blir mindre nivåer på tungmetaller i vannet, enn hvis det hadde vært sur bergart i området, sier Sørby.

Gruvedeponi midt i kalvingsområde

I flere generasjoner har Ábborášša reinbeitedistrikt, både før og etter gruvevirksomheten i Biedjovággi, brukt området som kalvingsområde for reinene.

I følge reineier Triumf er det ikke mulig å finne et annet kalvingsområde.

– Noen hundre meter til høyre er det reingjerde og et annet reinbeitedistrikt som holder til, og på venstre side er det andre igjen. Det er ikke bare å finne og ta et kalvingsområde her, sier Triumf.

– Ikke farlig for dyrene

Førsteamanuensis ved Norsk Veterinærhøyskole Tore Sivertsen tok seg tid til å regne litt på de vannprøvene som ble tatt i Biedjovággi i fjor .

Sivertsen har tidligere forsket på forurensning via luften fra Nikkel i Russland, om det har påvirket blant annet reindriften i Sør-Varanger.

– Ut i fra tallene jeg har sett, så er vannet forurenset. Dette vannet skal ikke brukes som drikkevann for mennesker, men det er ikke grunn til å tro, ut i fra de tallene jeg har sett, at det ville være noe helserisiko for dyra.

– Hvordan kan det ha seg at vannet er farlig for mennesker, men ikke for dyra?

– Vi stiller høyere krav til drikkevannet til mennesker, om hvor høyt tungmetallnivå det kan være i vannet. Det er også slik at menneskene har lengre levealder enn dyrene, svarer Sivertsen.

Historisk vedtak

For én måned siden sa Kautokeino kommunestyre nei til søknaden til gruveselskapet Arctic Gold AB, som søkte om å få lage konsekvensutredning for en eventuell ny gruvedrift i Biedjovággi.

Kommunestyrets vedtak er historisk, siden ingen andre kommuner i Norge har nedstemt en gruvesøknad før selskapet har fått muligheten til å vise fram sin plan og driftens miljøkonsekvens.

Etter avslaget endret det svenske gruveselskapet på størrelsen av den planlagte gruvedriften, i håp om å få et ja fra kommunestyret. Selskapets nye søknad blir behandlet i kommunestyret på onsdag.

– Bevar vår flotte vidde

Ábborašša-reineier Isak Mathis Triumf håper at kommunestyret opprettholder deres historiske vedtak.

– Vi har dyktige kommunepolitikere som jeg tror vil bevare vår flotte natur her på vidda, sier Triumf.

Reineier får støtte hos den lokale lederen i Naturvernforbundet i Kautokeino.

– Vi er ikke i mot gruvedrift i Biedjovággi, men hvis det skjer forurensning i området, så er vi veldig imot ny gruvedrift i området, sier Svein Lund.

– Hva synes du om at gruver etterlater tungmetaller i naturen?

– Det som vi alle vet helt sikkert er at tungmetaller ikke er godt for helsen, svarer Lund.