Fortviler over store hyttefelt

– Jeg gruer meg til det blir en realitet, sier reiner og leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt Per Thomas Kuhmunen om hyttefeltet i Bodø, med sine 115 hyttetomter, som er under planlegging.

Området det er snakk om er, ifølge Kuhmunen, ett av de få kystnære beiteområdene som ikke er berørt av kraftverk, kraftlinjer eller hyttefelt.

– Dersom dette blir en realitet, vil vi nok måtte anse dette beiteområdet som tapt, sier Kuhmunen og forklarer det han kaller for en minste faktor for et reinbeite.

Minste faktor

– For vår del er det vinterbeitet som er minimumsfaktor. Og dette området er jo i et vinter- og vårbeiteområde. Det at man tar utmarksareal som ligger kystnært, og som dermed blir tidlig grønt, gjør at vi får enda større konflikter med landbruket. Når man tar beslag i de områder som blir tidlig grønt, presser dyrene seg enda mere inn på dyrket mark. Reinen vil også holde seg til lengre inne på beitamark.

Ikke hensyn til beitenæringa

Per Thomas Kuhmunen er ikke bare redd for arealet som hyttene tar, men også for følgene med et såpass stort hyttefelt med økende menneskelige aktivitet, løse hunder, og for trafikken til og rundt området.

– Arealet er jo stort til disse hyttetomtene, og en slik ansamling av hytter fører til en ganske massiv utfart og dermed store forstyrrelser for reinen.

– Bodø kommune har aldri vist hensyn til beitenæringa. Sametinget har jo gitt innsigelser som gikk inn på at Bodø kommune tar for lite hensyn til samiske næringer, sier Kuhmunen.

Livets rett?

Reineirne føler nå at beiteområdene for reinen deres blir mindre og mindre. En bekymret reineier spør om det ikke er plass til dem som driver i primærnæringa, og med kulturbasert næring.

– Dyrene får mindre og mindre areal med årene. Reinen skygger til fordel for alle disse inngrepene, og for den økte aktiviteten. Reinen kan ikke bare være på de høyeste fjelltoppene som mange tror. Skal vi som driver ei kulturbasert næring ha livets rett? Skal vi ha plass? Det skal jo være plass til folk også, men veldig ofte vises det lite hensyn til næringa.

Ingen innsigelser

Hans Petter Horsgård, leder i komiteen for plan, næring og miljø i Bodø kommune mener kommunen har vist hensyn til beitenæringa, men at det er konflikter knyttet til bruk av arealene.

– Kvalnes-området ble første gang tatt inn i arealplanen i daværende Skjærstad kommune i 2008, og ble utvidet i 2009, samt rullert to ganger i arealplanen. Og ingen av de foregående rulleringene har reindriftsnæringa kommet med noen kommentarer eller innsigelser knyttet til regulering til formålet som er fritidsbebyggelse i området.

Er toget gått for beitenæringa da?

– Nå er vi kommet til detaljreguleringsplanen der reindriftsnæringa har ønsket en konsekvensutredning. Der har administrasjonen kommet til at vi ikke kan be om en konsekvensutredning i forhold til at planen ikke er så omfattende, og samtidig at den ikke er forankret i overordnet reguleringsplan. Men vi ønsker å ta vare på reindriftsnæringen, og i mange henseende viser vi hensyn til reindriftsnæringa.

Torsdag avgjør bystyret i Bodø om dette hyttefeltet skal realiseres.