Folkeakademiet: – Vi ønsker å vise fram filmer som ellers ikke blir vist

Folkeakademiet Deatnu Tana og Tana kino arrangerer for fjerde gang en liten filmfestival i samband med Tana vinterfestival.

Bevisst valg at det vises samisk film

Iår vises det to lengre dokumentarer, «Árktalaš Supernásti //Arctic Superstar» og «Mannen fra Snåsa». Begge filmene hadde première på Tromsøs internasjonale filmfestival (TIFF) i januar. De ønsket å vise fram filmer som ellers ikke blir vist i Tana.

– Vi så at det var mange flotte kortfilmer fra Finnmark som ble vist på TIFF og ønsket å vise noen av dem for et lokalt publikum. De fleste av dem har vært på samisk og det har vært et bevisst valg. Flere av kortfilmene som har vært vist har og hatt lokale regissører og skuespillere. Det ville være leit hvis de ikke ble vist her, forteller leder i Folkeakademiet Deatnu-Tana Terese Nyborg.

Mange har et forhold til "hjelpere"

Filmfestivalene har tidligere vært godt besøkt og de forventer det samme iår, og spesielt da det vises en film om "hjelpere'" da slike filmer har tidligere fylt salen i Tana.

– For noen år tilbake viste vi filmen "De gode hjelperan", av Harry Johansen, som fyllte salen. Det er mange som har et forhold til "hjelpere" og som har hatt kontakt med dem ved vanskelige situasjoner i livet. Snåsamannen er den som er mest kjent, men Finnmark har flere egne.

Slincraze og snåsamannen

De to filmene som blir visst iår er filmen om Nils Rune «Slincraze» Utsi startet som et kortfilmprosjekt i 2012. Da reiste kameramann Kristoffer Kumar, fotograf Martin Rustad Johansen og regissør Simen Braathen til Máze i Finnmark for å lage film om rapperen SlinCraze. Dette er historien om Nils Rune Utsi som forsøker å slå igjennom med rap på samisk.

Og dokumentarfilmen "Mannen fra Snåsa" som er om Joralf Gjerstad og hans evner. Margareth Olin har filmet 22 av disse menneskenes møte med han. Hun forteller om arbeidet at: «I denne filmen får du selv se hva som skjer på Snåsa. Jeg har jobbet med et observerende kamera. Vi grep aldri inn i møtene vi filmet og Joralf visste ikke hvem han skulle møte før den enkelte sto i rommet med ham. Jeg håper alle som jobber med mennesker kan bli inspirert av denne filmen, og at vi i våre private liv også har noe å hente.»